- Tiden er moden for en ny vurdering

Les også:

Professor Ole Danbolt Mjøs, som var Nobelkomiteens leder fra 2003 til 2009, sier problemstillingen PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken reiser ikke er ukjent.

Harpviken gikk mandag ut og sa han ønsket en kritisk gjennomgang av hvordan Nobelkomiteen er satt sammen.

Mjøs vil presisere at han bare har gode erfaringer fra den tiden han ledet Den norske nobelkomité.

- Jeg synes komiteen fungerte godt på de premissene som var og det var gode og kompetente folk som var oppnevnt, sier Mjøs.

Det kunne vært en spennende debatt i Stortinget, jeg synes det ville vært interessant å få den samtalen nå. Tidligere leder i Nobelkomiteen, Ole Danbolt Mjøs, om Harpvikens utspill.

- Når det er sagt, er det riktig at jeg var den eneste i mine år som ikke hadde vært medlem av regjering eller storting. Nå i dag er det ingen. Hvis tendensen fortsetter, er slike som jeg en utdøende rase, sier han.

Høvelig anledning

Den tidligere rektoren ved Universitetet i Tromsø synes derfor det er en interessant tanke å skulle se på sider ved utvelgelsen.

Francis Sejersted FOTO: SCANPIX

FOTO: Lien, Kyrre

- Det har foregått en utvikling mot mer selvstendiggjøring, sier Mjøs og viser til endringene i 1937 og 1978.

I 1937 bestemte Stortinget at regjeringsmedlemmer ikke kan være medlem av Nobelkomiteen. Fra 1978 ble det praksis at stortingsrepresentanter ikke velges inn i komiteen, men det er gjort unntak fra denne praksisen siden.

- Nå har det gått nye 32 år. Nå som spørsmålet først er reist, er det kanskje en høvelig anledning og kanskje er tiden moden for å vurdere saken på en ny og god måte før neste oppnevning i komiteen, sier han.

Småting

En av Mjøs' forløpere i komiteen, Francis Sejersted, sier at hovedkonklusjon hans er det er småting som kan rettes på.

- Da jeg gikk ut av komiteen i sin tid tok jeg til orde for at måten Stortinget overlot til partigruppene å koordinere og fordele kandidatene burde samordnes for å få en bedre fordeling hva gjelder aldersfordeling, kjønnsfordeling og kanskje også fordeling med hensyn til erfaring og kompetanse, sier Sejersted som satt formann i perioden 1991 til 1999.

Rundt spørsmålet om utlendinger kunne være i komiteen sa Sejersted i 2002:

- Det er mange fordeler med en ren norsk komité, og som sagt, det har fungert godt i hundre år.

Jeg vil heller spørre: Kan prisen få større gjennomslagskraft. «Let the sleeping dogs lie» Francis Sejersted

Sejersted sikter også til at prisen har fått en enorm prestisje.

- En kan selvsagt diskutere om alle valgene har vært en suksess, men noe påtrengende behov for å endre på sammensetningen eller måten komiteen utpekes på er det ikke, sier han. Francis Sejersted, formann i Den norske Nobelkomité i perioden 1991 til 1999.

- Jeg vil heller spørre: Kan prisen få større gjennomslagskraft? Uttrykket ”Let the sleeping dogs lie”, synes jeg er dekkende i denne sammenhengen, legger han til.

Norge i periferien

Den tidligere formannen er ikke så sikker på hvilke andre kvalifikasjoner komiteen kunne vært bedre tjent med. Han mener heller ikke at det er noen god idé å skjele til internasjonale fredspriskomiteer i utlandet.

- Det ville ikke nødvendigvis blitt mindre politiserte avgjørelser fra en slik komité. Jeg tror grunnen til at fredsprisen fra Den norske Nobelkomité har en så stor gjennomslagskraft, er nettopp det faktum at det sitter fem nordmenn i den. Norge et gjennomsiktig samfunn i periferien av verden med en komité som er veldig vanskelig å korrumpere, sier Sejersted.

Nobelkomiteen er min oppdragsgiver. Jeg har ingen anbefalinger eller kommentarer til hvordan komiteen skal oppnevnes. Direktør for Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad

Ingen kommentar

Geir Lundestad FOTO: SCANPIX

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

- Nobelkomiteen er min oppdragsgiver. Jeg har ingen anbefalinger eller kommentarer til hvordan komiteen skal oppnevnes. Jeg vil ikke gå ut med mine synspunkter på det, sier han.

- Men ville, på generelt grunnlag, komiteen kunne være tjent med å være internasjonal?

-Til det kan si, det er mange fredspriser i verden som har internasjonale komiteer. Det kan høres veldig greit ut, men det kan fort oppstå praktiske problemer. Hvordan skulle sammensetningen vært under den kalde krigen for eksempel. Og dersom medlemmene er spredt på ulike land kan det være vanskelig å få til den kontinuerlige debatten, sier Lundestad.