«Anti-korrupsjon» og «godt styresett» har vært nøkkelord i norsk og vestlig bistand de siste ti årene. Samtidig ligger landene som mottar mest bistandspenger på topp på rangeringer over verdens mest korrupte land.
Målet for bistandslandene har vært å bygge opp statlige institusjoner etter vestlig modell som skal bekjempe korrupsjon.
Men til tross for millioner av bistandskroner og gode politiske intensjoner, er konklusjonen nedslående: Det finnes ingen bevis for at bistand rettet mot korrupsjon faktisk fører til mindre korrupsjon globalt.
- Ingen forskjell
Tirsdag presenterte det anerkjente tyske Hertie School of Good Governance en fersk rapport om anti-korrupsjon på et Norad-seminar i Oslo.
Rapporten konkluderer med at strategien med å kopiere giverlandenes egne mekanismer og institusjoner mot korrupsjon er feilslått. Rapporten tar for seg land der makthaverne favoriserer sine nærmeste, noe som er situasjonen i store deler av Afrika.
- Det er absolutt ingen forskjell mellom land som har adoptert de nye institusjonene mot korrupsjon og andre, sier professor Alina Mungiu-Pippidi, som har utarbeidet rapporten, til Aftenposten.no.
Hun sier giverlandene i stedet har skapt en «anti-korrupsjonsindustri», som rapporten oppsummerer på denne måten: «overfør institusjonene, øk bevisstheten lite grann, få i stand noen etiske regler for oppførsel, innfør noen lover».
- Dette har ikke fungert, og det kan ikke fungere, heter det i rapporten.
Tilgang til Internett hjelper
Rapporten konkluderer med at giverlandene støtter institusjoner som selv blir gjennomsyret av korrupsjon.
- De nye personene som kommer inn som resultat av dette, oppfører seg slik som dem som var der før.
- Det gir et incentiv til å la forholdene være slik de er, sier Mungiu-Pippidi.
Kommer frem
Likevel finnes det lyspunkter. Offentlighetslover og frie medier har ført til at korrupsjon kommer frem i lyset.
Og kanskje den beste måten å bekjempe korrupsjon, er internett.
- Ved å gi en landsby en nettkafé bidrar man til å bekjempe korrupsjon, sier Mungiu-Pippidi.
- Viktige innspill
Miljø– og utviklingsminister Erik Solheim mener rapporten gir «viktige innspill til hvordan vi kan bidra mer til kamp mot korrupsjon i fattige land».
- Norge har nulltoleranse for korrupsjon, og har gjort mye de siste årene for å styrke kontrollen og håndtere risiko bedre. Nå vil vi gå grundig inn i de nye rapportene for å se hva vi kan gjøre annerledes, sier Solheim til Aftenposten.no.
En kvinne frakter varer i det jordskjelvrammede Haiti. Landet er regnet som verdens mest korrupte land.
