Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • - Det er uforståelig at et land som Norge, som selv har hatt mange år op å utvikle seg, bagatelliserer behovet for at integrering tar tid, sier Safia Abdi Haase.

    FOTO: ROLF ØHMAN /AFTENPOSTEN

- Trist at tiltaket får bråstopp

Motiverte somaliere står tomhendt tilbake når jobbprosjektet trolig ikke får fortsette. - Det er synd hvis Norge ikke gir somaliere muligheten til å utvikle seg, de vil ikke være sosialklienter, sier Safia Abdi Haase.

Et prosjekt som ble igangsatt i 2007 har gjennom tre år forsøkt å få somaliere i khatbelastede miljøer i Oslo i arbeid. En evalueringsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) konkluderer at det er en rekke utfordringer, samtidig påpeker den at dette er viktig nybrottsarbeid.

Stoppes trolig



Prosjektets kurs AMO Somalia 3 ble avsluttet 23 mai. Nylig fikk prosjektledelsen i ”Yrkesmessig rehabilitering av somaliere i khatbruker-miljøer” de dårlige nyhetene om at kursene stoppes, nå pågår kurs nummer fire, men AMO Somalia 5 kommer ikke i gang.

- Det pågår et kurs nå, men vi har ikke tatt stilling om vi skal bestille et nytt kurs etter dette. Hvorvidt det gjøres bestemmes ut fra en helhetsvurdering, sier fungerende fylkesdirektør i NAV Oslo, Hege Farnes Hildrum.

Prosjektleder Ragnar Næss FOTO: SVEIN ERIK FURULUND /AFTENPOSTEN

FOTO: Furulund Svein Erik

- Det er veldig beklagelig, sier prosjektleder, Ragnar Næss.

Safia Abdi Haase kom til Norge i 1992 uten noe utdanning, men hun fikk mulighet til å utvikle seg.

Vi er ferdig vandret. Vi er her for å bli. Det er synd at vi sliter med Norge og Norge sliter med oss Somaliske Safia Abdi Haase

Hun er veldig takknemlig overfor Harstad kommune og folk som har hjulpet henne underveis slik at hun har lykkes, og blir sint når hun hører at prosjektet trolig kuttes.

- Det er uforståelig at et land som Norge, som selv har hatt mange år på å utvikle seg, bagatelliserer behovet for at dette tar tid, tre år er ikke nok, sier Haase.

Får ikke fortsette arbeidspraksis



Næss mener samarbeidet NAV er blitt vanskeligere etter omorganiseringen i NAV Intro.

Det som sjer ved kursavslutning er at mange av deltagerne ikke får fortsette i arbeidspraksis eller nytt kurs, men blir henvist til ren norskundervisning.

Mange somaliere opplever seg stigmatisert og veien inn i arbeidlivet synes lang. Da er det ekstra viktig å løfte de tiltak som faktisk virker, og gjøre mer av det. Daglig leder i ASOK endringstjenester, Tone Ljosland.

De involverte i prosjektet mener somalierne ville hatt større utbytte av å fortsette i arbeidspraksis og hadde gjennom kurset jobbet med å motivere deltagerne til å være i praksis.

- Dette kurset har vært rettet mot en snever gruppe som er arbeidssøkere av somalisk bakgrunn, men vi har andre type kurs som retter seg mot innvandrere generelt som også denne gruppen kan delta i, sier Hildrum.

Stemningen er ikke bedre i ASOK endringstjenester som har levert kursene.

Vi har andre type kurs som retter seg mot innvandrere generelt som også denne gruppen kan delta i. Fungerende fylkesdirektør i NAV Oslo, Hege Farnes Hildrum.

- Det at det er bråstopp nå er veldig, veldig sørgelig, sier daglig leder i ASOK endringstjenester, Tone Ljosland.

Tone Ljosheim FOTO: ASOK ENDRINGSTJENESTER

- Viktig og nyttig for deltagerne



- Deltakelse i arbeidslivet er en av de viktigste erfaringene i å oppleve seg som en del av et fellesskap og være en del av et "vi" og ikke "de andre". Mange somaliere opplever seg stigmatisert og veien inn i arbeidlivet kan synes lang. Da er det ekstra viktig å vektlegge og løfte de tiltak som faktisk virker, og gjøre mer av det, sier hun.

Hun mener kursene, til tross for mange utfordringer og et kontinuerlig forbedringsarbeid underveis, har blitt opplevd som viktige og nyttige for deltakerne i et løp mot deltakelse i ordinært arbeidsliv.

Somaliere vil ikke være sosialklienter. De vil være en ressurs, ikke en byrde. Safia Abdi Haase

- Dette prosjektet er unikt. Det er et av de få tilbudene til den aktuelle målgruppen blant somaliere som står langt unna arbeidsmarkedet og som har ekstra store utfordringer med hensyn til å komme i arbeid, å bli klar over egen kompetanse og forstå det norske samfunnet og arbeidslivets spilleregler, sier hun.

- Synd hvis Norge ikke gir dem muligheten



-Vi somaliere er vokst opp i et samfunn med stor grad av analfabeter, så kommer vi til et samfunn hvor alle basis utdannelse. Det handler om urettferdige utgangspunkt, der noen får og andre ikke, sier Haase.

De hadde trengt å komme fortere inn i arbeidslivet. Istedet erfarer de at de i og for seg kan overleve utenfor arbeidslivet også. Daglig leder i ASOK endringstjenester, Tone Ljosland.

- Men jeg har stort håp for somaliere i Norge. I arbeidslivet er somaliere de beste som finnes, det er et sterkt folk. De er hjelpsomme, gjestfrie og takknemlige, sier hun.

Tilbake står somaliere som har påbegynt kurs, og som har forventninger til kursoppstart og arbeidspraksis.

- Nå opplever de å bli de stående igjen med ingenting. Det er svært uheldig for det somaliske miljøet, legger Ljosland til.

- De hadde trengt å komme fortere inn i arbeidslivet. Istedet erfarer de at de i og for seg kan overleve utenfor arbeidslivet også, sier Ljosland.

Haase mener det er synd hvis Norge ikke gir somaliere muligheten til å utvikle seg.

- Vi er ferdig vandret. Vi er her for å bli. Det er synd at vi sliter med Norge og Norge sliter med oss, sier hun og legger til:

- Somaliere vil ikke være sosialklienter. De vil jobbe og være selvstendige. De vil være en ressurs, ikke en byrde.

Les også

Siste fra seksjon

Prosjektet ”Yrkesmessig rehabilitering av somaliere i khatbruker-miljøer” ble igangsatt i 2007. Målsetningen var å få somailere ut av hjemmet, ut av khat og inn i jobb. Prosjektet har stått for rekruttering, gruppesamlinger, individuell oppfølging og fire arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs) for somaliere i samarbeid med ASOK endringstjenester, der gruppene dels har bestått av khatbrukere. Over tre år har prosjektet, ledet av Morsal Siyad Mohamed og Ragnar Næss, fått to millioner kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektotatet, Helse- og sosialdepartementet og Helsedirektoratet. I tillegg kommer bevilgningene, 1,7 millioner til hver av de fire AMO-kursene, som ASOK endringstjenester har levert på oppdrag fra NAV. En evalueringsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet slår fast at få har fått jobb, og peker på en rekke utfordringer.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger