-
¿ Jeg hadde en leir på 7700 meter, men den ble borte. Da trodde jeg at jeg var ferdig, sier Jarle Trå fra Granvin.FOTO: Stein Grønnerøe
- Trodde jeg var ferdig
Jarle Trå snakker fra sykesengen.
AV: målfrid bordvik , torgeir norling / bt
- - Var opptatt av vennene og familien hjemme
- Her reddes Jarle Trå
- Jarle Trås venner betaler redningsaksjonen
- Tror på Trå-effekt
- Gangdal: - Dumhet, ikke en bragd
- - Et mirakel
- Trå får behandling på sykehuset
- - På grensen av hva en kropp kan tåle
- Venter på helikopter
- – Et mirakel at Jarle Trå overlevde
- - Kan tidligst hentes ned på tirsdag
- - Tilstanden er kritisk for Trå
– Jeg har det bra og får sannsynligvis beholde alt av fingre og tær, men det blir nok noen ukers stillstand, sier Jarle Trå til bt.no i Katmandu.
Selv om han var døden nær på Mount Everest, har ikke klatreren tatt fullstendig skrekken.
– Om det blir 8000 meters fjell igjen kan jeg ikke si sikkert, men aktivt friluftsliv blir det, slår han fast.
Neppe på toppen
Om den dramatiske fjellturen, forteller han dette:
– Det startet bra. Jeg ble akklimatisert og det gikk fort og bra oppover fra camp tre til second step. Når jeg kom over det er det en del ting som begynner å forsvinne. Jeg passerte tredje step, men kan ikke erindre at jeg var på toppen. Jeg har vært veldig nær, men jeg tror ikke jeg var på toppen, sier Trå.
Han er usikker på når problemene startet.
– Det kan være at jeg møtte Frank (en klatrer som døde like før, red.anm.) og tror det kan ha skjedd noe med meg der. Men jeg vet ikke, sier Trå.
Han husker heller ikke når han snudde.
– Plutselig ble sikten dårlig og vinden slo over toppkammen.
Leiren var borte
På veien ned kom han først til Camp 3 på 8300 meter, hvor han møtte to sherpaer og ble med dem videre ned.
– Jeg hadde en leir på 7700 meter, men den var borte. Da trodde jeg at jeg var ferdig, sier 39-åringen fra Granvin.
– Heldigvis fikk sherpaene overbevist meg til å følge dem videre og jeg overnattet i deres telt på 7100 meter.
Les også
Siste fra seksjon
-
«Slik er det å dø, tenkte jeg. Så våknet jeg.»
Leve. Det eneste som demper kvalmen, er de utrolige historiene om hvordan de overlevde.
27 mai 2012 00:40
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

