Det sa lederen for arbeidsgruppe 2 i FNs klimapanel, briten Martin Perry da, han i formiddag la frem gruppens delrapport i Brussel.

Arbeidsgruppe to har først og fremst sett på konsekvensene av de klimaendringene som arbeidsgruppe 1 slo fast i sin rapport i februar.

Undertegnet tross motstand

Etter en uke med tøffe forhandlinger om formuleringer i det såkalte politiske sammendraget "summary for policymakers" ble dokumentet i natt underskrevet av representanter fra mer enn 130 av FNs medlemsland.

Også USA, Kina og Saudi-Arabia, som har gjort sitt ytterste for å moderere formuleringene, undertegnet og aksepterte dermed de viktigste konklusjonene fra IPCC (FNs klimapanel).

Bak det 20 sider lange sammendraget ligger til sammen 1572 sider med vitenskapelige fakta, og disse blir ikke rørt av politikerne. Det politiske sammendraget er imidlertid viktig fordi det er dette dokumentet som i hovedsak blir grunnlaget for de pågående forhandlingene om en ny klimaavtale.

På nippet til å forlate

Det var flere av vitenskapsfolkene som i går holdt på å forlate konferansen fordi de mente USA har klart å få til for mange modereringer fra for eksempel "svært sannsynlige" til "sannsynlige" konsekvenser".

Martin Perry, lederen for arbeidsgruppe 2, ville ikke kommentere hva som har vært vanskeligst og hvilke land som har skapt størst problemer:

- Ja, det har vært en tøff prosess, og det kan kanskje høres rart ut med politiske diskusjoner om vitenskapelige konklusjoner. Ja, og det er smertefult. Men det er samtidig dette som er hemmeligheten bak IPCCs suksess, som gjør at regjeringer verden rundt betrakter dette som sitt dukoument, som sitt arbeidsredskap, som de alle kan godta, sa han, og understreket at budskapet er mer enn nok skremmende og mer enn sterkt nok, selv om IPCCs budskap må oppfattes som konservativt.

Sterkere enn tidligere

Lederen for IPCC, inderen Rajendra Pachauri sa at årets rapport fastslår enda sterkere enn tidligere rapporter at de er de fattigste av de fattige i verden som vil bli rammet først og sterkest:

- Årets rapport er mye mer detaljert om hva som vil skje, men ikke minst om hva som skjer allerede rundt i verden, om isbreer som smelter, havnivå som stiger og store deltaområder som rammes, sa Pachauri.

Martin Perry sa at årets rappport er unik: -Dette er første gang vi kan dokumentere omfattende klimaendringer i alle verdens regioner. For første gang ser vi reelle klimaendringer overalt, konsekvenser er ikke lenger bare basert på datamodeller.

Store endringer uansett

- Vi vet at mye kan reddes i verden hvis utslippene kuttes, men vi ser også at det er for sent å stanse mange av konsekvensene. Selv om det nå skulle bli enighet om store omfattende tiltak for å redusere utslippene vet vi at vi uansett står foran store menneskeskapte klimaendringer de neste 10, 20, 30 og 50 årene. Derfor må vi snarest øke innsatsen for å tilpasse og forberede oss på omfattende klimaendringer.

Perry og den andre lederen i arbeidsgruppe 2, Osvaldo Canziani, ramset opp en del av de dramatiske konsekvensene det er enighet om vil skje: Dramatisk økte problemer med vannforsyning i tropiske strøk, tørke i store områder, men mer nedbør i fra før fuktige områder på høyere breddegrader. Opptil 30 prosent av verdens plante- og dyrearter trues av snarlig utryddelse med 2-3 økt gjennomsnittstemperatur om 20-50 år, Matproduksjonen i sør vil synke, mens den vil øke noe på nordlige breddegrader ved en forsiktig temperaturøkning. Men allerede et sted mellom en og to grader økt global snitttempeartur vil verdens samlede matproduksjon synke.

For å forklare hvor alvorlig dette kan bli for menneskeheten satte Osvaldo Canziani disse beregningen i sammenheng med at dagens 7500 millioner mennesker på jorden om noen tiår vil passere 11 500 millioner mennesker.

- Utfordringene blir enorme. Og samtidig vet vi at om alle mennesker i verden skulle klare samme levestandard som de rike landene har i dag trenger vi fire nye planeter. I tillegg vet vi nå at klimaendringene vil gjøre livet enda vanskeligere for spesielt de fattige, sa han.