- Var naiv og nysgjerrig
Frivillig lot hun klærne falle foran webkameraet på jenterommet. I andre enden satt to gutter som lagret filmen og sendte den ut på Internett.
AV: reidun j. samuelsen
Publisert:
Oppdatert:
Påkjenningen ble for stor for jenta, som valgte å skifte navn og flytte til et annet sted. Hun er livredd for publisitet som kan avsløre fortiden, men lar seg likevel intervjue anonymt pr. e-post.- Føler du deg nå trygg på at bildene ikke vil "nå" deg? - Frykten for at bildene vil komme etter meg er til stede i hverdagen, og det har vært flere "nestentilfeller" som har satt en støkk i meg. Nestentilfellene oppstår når den verden jeg flyttet til og skapte, møter den gamle.- Kan dette ødelegge for deg senere i livet? For eksempel ved jobbsøking? - Bildene vil alltid finnes på Internett og på privatpersoners datamaskiner. Det er en risiko for at det vil kunne skape problemer for meg når jeg skal søke jobb - dersom arbeidsgiveren finner informasjon som ikke vil stille meg i et positivt lys. Ellers kan jeg ikke stikke meg ut på noe vis, eller opptre i media uten å risikere svært mye.- Hvordan var din holdning til Internett, før hendelsen? - Min holdning var som de aller flestes i den alderen: Naiv og nysgjerrig. Da min holding til mennesker møtte min holdning til Internett resulterte det i at jeg stolte på mennesker også på Internett, og det var nok det som gjorde utslaget. - Hvorfor gikk du med på det guttene forslo?- Jeg var ikke klar over at det var to gutter, trodde det var bare den ene. Vel, jeg antar at det var uttesting og utforskning av egen seksualitet. Jeg ble også smigret av oppmerksomheten og var nysgjerrig på gutten i den andre enden. Det var selvfølgelig skummelt også, men det var lett å tro på løfter om at ingenting ble lagret eller brukt imot meg.- Det finnes ingen "angreknapp" for bilder som har havnet på Internett. Har de først kommet på avveie vil de alltid være der. Det er bittert at det skal påvirke meg hele livet at jeg ikke i min villeste fantasi greide å forutse hvor hardt det ville komme til å ramme.- Hvordan har du det i dag? - Jeg er veldig merket av det som har skjedd. Jeg har fått god hjelp gjennom psykolog og medisiner, men det er langt igjen. Jeg har også brukt mye tid på å prøve å unngå å bli bitter.- Jeg har hatt store problemer med å få nye, nære venner, fordi jeg er veldig usikker på hvordan folk stiller seg til saken. Jeg har fått bekreftet at dette er "min egen feil" flere ganger enn det omvendte, og er derfor redd for å åpne meg og fortelle hvorfor jeg tilsynelatende ikke har hverken fortid eller gamle venner.
Les også
Siste fra seksjon
-
«Slik er det å dø, tenkte jeg. Så våknet jeg.»
Leve. Det eneste som demper kvalmen, er de utrolige historiene om hvordan de overlevde.
27 mai 2012 00:40
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

