- Vi er ikke fra Serbia. Da kan vi ikke sendes tilbake dit. Det er ikke tilbake.

En vårdag i 1999 sitter Ksenija og lillebroren Nino og spiser middag på en restaurant i Skopje. De tror de er på en tre måneders ferie hos noen fjerne slektninger, og tenker ikke på bombeflyene som flyr over byen i retning hjemlandet og foreldrene. Ved nabobordet sitter en lykkelig familie og spiser. Nino ser på dem og begynner å gråte. - Akkurat da gikk det opp for meg at jeg var blitt reservemamma og måtte ta ansvar, forteller Ksenija.Ksenija og Nino flyktet til andre slektninger i Beograd, Serbia, for å gå på skole. Tre måneders ferie blir til to år borte fra foreldrene.- Først fikk vi ikke lov til å begynne på skolen, siden vi ikke var like bra og kloke som "de ordenlige serberne", sier Nino.- Vi ble kalt albanere og fikk skylden for krigen siden vi kom fra Kosovo, forteller Ksenija.

Ettersøkt.

Far Slavko Aksic jobbet for det stedlige kontoret til forsvarsdepartementet i Pristina. Han ble ettersøkt av albanerne, og familien bestemte seg til slutt for å flykte fra Balkan sammen. Etter krigen meldte han seg ikke til ny militærtjeneste, derfor frykter han fengsling og represalier i Serbia.Tre døgn i en pickup tok turen fra Balkan til Oslo. 24. juni 2003 er de i Norge for første gang. De har bodd flere steder før de kom til Melbu i august i fjor.- Her lever vi som vanlige mennesker. Vi går på jobb, barna på skolen, bor for oss selv, betaler skatt og klarer oss helt selv. Familien synes det er uholdbart at de har fått avslag på asylsøknaden og anken, og skal sendes tilbake til Serbia.- Vi er ikke fra Serbia. Da kan vi ikke sendes tilbake dit. Det er ikke tilbake, sier Ksenija.

Ikke risiko.

Utlendingsnemda påpeker at familien ikke risikerer en livstruende forfølgelse eller umenneskelig behandling. En amnestilov kan beskytte Slavko, og de kan bo i en liten leilighet slektningene leier i Serbia.Familien selv frykter forfølgelse i Serbia, spesielt represalier mot Slavko. De har ingen kontakt med slektningene, de er avvist av familien, som bor under særdeles dårlige kår, de vil få problemer med boligregistrering. Foreldrene vil stå uten jobb.- Dere kan måtte forlate Norge snart?- Det er ikke en mulighet i hodet mitt. Jeg kan ikke tenke på det før det skjer. Det er som å tenke på døden, sier Ksenija.