Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Vi må belage oss på mer kraftig uvær. Dette bildet er tatt i Wimereux i det nordlige Frankrike 18. januar 2007.

    FOTO: PHILIPPE HUGUEN / AFP PHOTO

- Vi har bare sett begynnelsen på klimaendringene

Syn som dette vil bli langt mer vanlig i årene som kommer, ifølge FNs klimapanel.

Det kommer frem av den tungtveiende klimarapporten FNs klimapanel (IPCC) la frem i Paris fredag morgen. Aldri før har FNs klimapanel vært sikrere på at klimaendringene vi opplever nå i stor grad skyldes menneskelig aktivitet.

- Bare begynnelsen

Rapporten hevder i tillegg at vi bare har sett begynnelsen på klimaendringene, og det levnes ingen tvil om at endringene blir dramatiske. Rapporten slår som ventet fast, «med mer enn 90 prosent sikkerhet», at den globale oppvarmingen de siste tiårene er menneskeskapt, det vil si et resultat av forbrenning av kull, gass og olje. Konsekvensene er alvorlige: Voldsomt uvær vil bli langt mer vanlig i tiden fremover, det samme vil dødelige hetebølger. Havnivået vil stige med en halvmeter, muligens mer, og forsuring av havet vil føre til at korallrevene dør ut.

Snø sjeldent

Snø og hvite vintre kan bli et sjeldent syn. Bare de høyeste fjelltoppene vil være dekket av snø. Klimaendringene har ført til at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med 0,6 grader. Mest sannsynlig vil temperaturen på jorda øke mellom 1,8 og 4 grader innen 2100, sier IPCC i sin nye hovedrapport. 2500 forskere fra 130 land deltar i IPCC. 450 forskere har bidratt som hovedforfattere til klimarapporten , som legges frem i fire deler i 2007.

- Merkedag

IPCC leder, Rajendra Pachauri, understreket overfor journalister etter fremleggelsen at man aldri kan være ett hundre prosent sikker når det gjelder klimautviklingen, selv om altså panelet har konkludert med at klimaendringene med mer enn 90 prosents sikkerhet er vår skyld. -Uten direkte sammenlikning, så handler vi og tar forholdsregler med langt mindre sikkerhet hver eneste dag. I buisness gjennomføres store investeringer og strategiske valg med basis i langt større usikkerhet hver eneste dag. Reiser man inn i et malariaområde, tar man sine forholdsregler med medisin, selv om det langt fra er sikkert at man vil få sykdommen. Jeg tror menneskeheten forstår at usikkerheten med klimaendringene er så små at det vil tas forholdsregler, sa han. Generalsekretær Achim Steiner i FNs miljøprogram (UNEP), som sammen med Verdens metrologiorganisajson WMO står bak klimapanelet sa til journalister at 2.februar 2007 vil bli stående som en merkedag. -10:45:55. Det vil være dagen da verden gikk fra å debattere til å handle. Politikere som ikke tar dette alvorlig vil dømmes hardt av fremtidens histrikere, sa Steiner.

Norge bidrar

Myndighetsrepresentanter fra 113 land har denne uka vært samlet i Paris for å sammenfatte konklusjonene i et 20 sider langt sammendrag for beslutningstakere. Fem norske forskere har deltatt i arbeidet, noe som gir -Norge en enestående posisjon i Norden . All tilgjengelig klimaforskning har blitt vurdert og sammenfattet, og forskerne er samstemte: Klimaendringene verden opplever er ikke er resultatet av naturlige svingninger.

En skikkelig klimagrøsser

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

11 av de siste 12 årene har vært de varmeste siden temperaturregistreringer startet. Temperaturen i havene har steget, så mye som tre kilometer under havoverflaten. Det har blitt færre isbreer, mindre isdekke og permafrost på begge jordhalvdelene. Nivået i havene stiger med 2 millimeter pr år. Kalde dager, netter og frost har blitt sjeldnere, mens varme dager, netter og hetebølger forekommer hyppigere.

Relaterte bilder

Innbyggere i New Orleans kjemper for livet under orkanen Katrina, som herjet New Orleans og omegn i 2005. FOTO: MARI DARR WELCH / AP PHOTO

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger