Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • I dag utgjør fornybar energi mindre enn fem prosent av all energibruk i transportsektoren. Denne andelen har Norge nå forpliktet seg til å fordoble på åtte år.

    FOTO: STEIN J BJØRGE

- Vi klarer neppe å innfri EU-krav om energibruk for transport

I dag utgjør fornybar energi mindre enn fem prosent av all energibruk i transportsektoren. Denne andelen har Norge nå forpliktet seg til å fordoble – og vel så det – på bare åtte år.

Forpliktelsen følger av at Norge nå har akseptert EUs fornybardirektiv, som stiller krav om mer bruk av fornybar energi i hvert enkelt land.

Det generelle kravet er godt innen rekkevidde for Norge, bl.a. fordi staten i årene fremover skal stimulere til utbygging av mer vann- og vindkraft.

Mer problematisk blir det å nå målet om ti prosents fornybarandel i transportsektoren.

Seniorrådgiver Ann Christin Bøeng ved Statistisk sentralbyråd har beregnet hva som skal til av forskjellige tiltak. Hennes konklusjoner blir presentert i siste nummer av Økonomiske analyser.

Femdoblet strømforbruk

Hvis man for eksempel satser ensidig på mer bruk av elektrisitet til transport, kreves det 15 prosents vekst i strømforbruket hvert år, samtidig som forbruket av oljeprodukter forutsettes å holde seg på samme nivå. "Det vil i tilfelle bety at strømforbruket til tog, bane, elbiler osv. femdobles fra 2009 til 2020, og det er kanskje ikke realistisk i den nære fremtid," skriver Bøeng.

Hvis man i stedet velger å kutte forbruket av oljeprodukter, blir transportmålet oppnådd ved en reduksjon på 5 prosent pr. år. Bøeng konstaterer: "Det vil være krevende eller umulig å oppnå. Det vil i så fall innebære en total nedgang i bruk av transportoljer på rundt 40 prosent fra 2009 til 2020."

Et tredje alternativ er å satse mer på innblanding av biodrivstoff i vanlig bensin og diesel. Dette krever isolert sett økt forbruk av biodrivstoff med 14 prosent pr. år, skriver Bøeng-  noe som heller ikke så veldig sannsynlig.

Skal Norge nå fornybarmålet i transportsektoren, kreves følgelig en kombinasjon av tiltak. Men heller ikke da blir det enkelt.

Teoretisk mulig

- Det lar seg gjøre, teoretisk sett, å oppfylle målet. Men det krever veldig mange tiltak, og det vil koste en del, sier Bøeng.

Som eksempler trekker hun frem utbygging av jernbane og kollektivtransport og økte avgifter på bruk av bensin- og dieselbiler. Hun har også håp om at nye biler vil bruke enda mindre drivstoff. Og hun nevner at etterspørselen etter elbiler plutselig kan komme til å ta av.

Nikolai Astrup (H), saksordfører for fornybardirektivet i Stortinget, sier: - Jeg tror vi er avhengig av at en betydelig del av transportsektoren elektrifiseres.

Men også han understreker at det kreves en kombinasjon av tiltak, ikke minst mer biodrivstoff.

I dag synes han det går i feil retning.

- Hvis vi ikke klarer å oppnå ti prosent fornybarandel i transportsektoren, vil vi heller ikke klare å oppnå våre forpliktelser fra klimaforliket, sier han.

Ifølge Astrup er fornybarandelen i transportsektoren i dag mellom 4 og 5 prosent. Bøeng skriver at den lå på 3,6 prosent i 2009, foreløpig siste år med offisiell statistikk.

Les også

Siste fra seksjon

Fornybardirektivet

  • Stortinget har nylig vedtatt at EUs fornybardirektiv skal inngå i EØS-avtalen, og dermed forplikter Norge.
  • Fornybardirektivet har som mål å fremme bruken av fornybare energikilder, bl.a. vann-, vind- og solkraft, samt bærekraftig bioenergi.
  • Siden det er store forskjeller mellom EU-landene, har hvert land forhandlet frem et eget mål for fornybar energi. For Norge er målet 67,5 prosent i 2020.
  • Hvert land skal også oppnå minst 10 prosent fornybarandel i transportsektoren.
  • Land som overoppfyller sine mål, kan selge overskuddet til land som ligger etter.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger