Utskrift er sponset av InkClub InkClub

- Vi rammes av fordommer

Det kan stilles spørsmål ved tenke- og trosfrihet ved alle skoler. Slik svarer religiøse friskoler på Redd Barnas bekymring.

Redd Barna ber myndighetene skjerpe kontrollen med friskoler, spesielt der barn vokser opp i menigheter og går på egne skoler. Aftenposten har bl.a. omtalt Oslo Kristne Friskole. Hverken skolen eller menigheten som driver den, Oslo Gospel Center, har ønsket å uttale seg til Aftenposten. Men i søndagsutgaven til den religiøse avisen Dagen, kommenterer både Levende Ord og Oslo Kristne Senter Grunnskole oppslagene og Redd Barnas bekymring.

- Bruker fordommer.

- Det finnes en god del fordommer som blir brukt mot oss, og episoder fra avhoppere forsterker gjerne oppfatningen. Men vonde opplevelser forekommer i alle typer skoler, også de offentlige, sier informasjonsleder Bjørn Olav Hammerstad i Levende Ord i Bergen.Han viser i Dagen til at grunnlaget for opprettelse av friskoler er friheten til å undervise ut fra kristne prinsipper, for eksempel nedfelt i de ti bud.- Vi underviser også grundig i darwinismen som en hypotese og stiller kritiske spørsmål. Så underviser vi i skapelsesberetningen og fremstiller den som sannheten. Men selv om vi tror på skapelsen, er det ingen av våre elever som blir tvunget til å tro på det, sier han.Nå utdyper han sine synspunkter i Aftenposten:- Det er bare positivt for oss med en skjerpet kontroll av friskoler. Både myndighetene og Redd Barna er velkomne hos oss.

Ukjent miljø.

- Risikerer man negative konsekvenser ved lukkethet, slik Redd Barna frykter?- Hvis du drar dette i sin ytterste konsekvens, vil et lite miljø ha visse risikoelementer. Men det vil også et stort miljø ha. Redd Barna står i fare for å stemple små miljøer. På Levende Ords skole i Bergen oppmuntrer vi elevene til å være med på fritidsaktiviteter som ikke har med menigheten å gjøre, sier Hammerstad.Rektor Svanhild Andersen ved Oslo Kristne Senter Grunnskole sier hun ikke kjenner seg igjen i bildet av isolerte elever som tvinges til å tale i tunger, bekjenne synder og be.- Vi ser utfordringen og ønsker ikke å bli helt "innesnødd". Så vi oppfordrer elevene til å være opptatt av gode aktiviteter på fritiden og behandle andre med respekt, sier hun.

Politiker forlot menighet

Nestleder Even Westerfeld (25) i Kr.F.U. var medlem og hadde flere verv i menigheten Oslo Gospel Center. I dag er han ikke lenger medlem, men vil ikke si hvorfor.Helst vil han ikke bli intervjuet i sammenheng med Aftenpostens søkelys på menigheten og måten skolen drives på. Som politiker ser han at han likevel må tåle spørsmål. - Men jeg er ikke et engasjert medlem av menigheten akkurat nå, sier Westerfeld.- Hva vil det si?- Jeg er ikke medlem.- Har du brutt med menigheten?- Jeg ønsker ikke å gå inn på det. Jeg føler heller ikke noe ansvar for det avisen måtte bringe opp om menigheten eller skolen. Nå er jeg politiker og student.- Tar du dermed avstand fra menigheten og skolen?- Generelt er det viktig å ta kritikk på alvor. Jeg ser på friskoler som et viktig supplement, men skal de være det, må de holde god faglig og sosial kvalitet. Mitt inntrykk er likevel at menighetens skole gjør det.- Ser du farer ved isolasjon i lukkede menigheter?- Tematikken er viktig, og jeg er kanskje enig i at den er undervurdert. Men det gjelder å yte rettferdighet til alle sider ved denne tematikken, sier Westerfeld.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

har i en serie artikler satt søkelys på påstått negative sider ved det å vokse opp i og leve i lukkede trossamfunn. Vi har bl.a. tatt opp:Et offentlig helsevesen som har problemer med å ta hånd om avhoppere fra lukkede trossamfunn.Redd Barnas bekymring for barn og unge voksne som isoleres i slike samfunn.Mekanismenesom i flere tilfeller tas i bruk for å ta kontroll over medlemmer av slike samfunn.

Relaterte bilder

- Jeg ser egentlig ingen forskjell på vår skole og den offentlige, bortsett fra det religiøse grunnlaget, sier Bjørn Olav Hammerstad i Levende Ord. FOTO: RUNE VALDERHAUG/BERGENS TIDENDE

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger