Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Politiførstebetjent Berit Michelet sier at mange unge er så vant til å forhandle med konfliktsky voksne at de ikke hører på andre.

    FOTO: STEIN BJØRGE

–Barn har for mange rettigheter

Politiførstebetjent Berit Michelet sier at mange unge er så vant til å forhandle med konfliktsky voksne at de ikke hører på andre.

Politiførstebetjenten ber den 14-15 år gamle jenta i parken tømme ølboksen hun drikker av. Jenta tar ikke ordre:

-Trenger du å mase så j..., sier jenta.

Ordren om å helle ut ølen blir gjentatt.

-Slapp av litt, formaner ungdommen.

Da tar politiet ølboksen og kjører jenta hjem. Noen dager senere blir politiet kontaktet av jentas foresatte som ikke er fornøyd med deres metoder. Det kan da ikke være så nøye? Drakk ikke politiet selv ute da de var unge?

Politiførstebetjent Berit Michelet i Ungdomspatruljen i Asker og Bærum politidistrikt har opplevd mange episoder som viser at dagens unge er vant til å forhandle med voksne.

-De unge tar ikke ordre. Krever respekt, men opptrer ikke like respektfullt mot andre.

Nylig ble Michelet tildelt pris for sitt forebyggende arbeid blant unge av Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum og TrygVesta Forsikring .

Altfor godt

I går skrev Aftenposten at fagfolk er bekymret for en ny generasjon unge som er blitt bortskjemt og overbeskyttet av serviceinnstilte foreldre.

-Ungdom er overstimulert. Maslows behovspyramide* (se ordbok) er fylt opp. Det er vippet over til at de har det altfor godt. Barn og ungdom må finne plassen sin i hjemmet slik de kommer til å måtte i arbeidslivet, sier Michelet.

Mens foreldre forhandler med unge for å unngå konflikter, ser hun at ungdom shopper forståelse hos lærere, miljøarbeidere, helsesøster.

-Vel og bra, men det kan gå for langt. Barna trenger til slutt ikke foreldrene, andre voksne overtar foreldrerollen - uten å kunne ta den.

Michelet mener det er på tide å se på lovverket.

-Barn under 18 år har for mange rettigheter som de ikke evner å ta stilling til. Det virker mot sin hensikt. Lovverket virker kanskje ikke til barnets beste. I noen grad oppdrar barn seg selv, sier hun.

Michelet viser til at barn kan være med og bestemme hvor de skal bo ved samlivsbrudd. Pasientrettighetsloven gir barn fra 12 år adgang til å bestemme om foreldre skal få informasjon eller ikke. En del helsepersonell tolker at det kan gjelde lettere psykiske problemer etter mobbing, eller informasjon som kan øke familiekonflikter.

Michelet synes heller ikke noe om at 13-åringer får p-piller uten at foreldrene blir informert.

-Hvis unge ikke kan snakke med foreldrene, og foreldre ikke kan fylle foreldrerollen, er det en sak for barnevernet, sier Michelet, som også lurer på om myndighetsalderen burde heves til 21 år.

Bekymret

Thomas Koefoed, rektor ved Brusetkollen skole og ressurssenter og nå påtroppende rektor ved Sogn videregående skole i Oslo, er bekymret fordi de en del unge sliter med å forstå når de skal stå på retten sin og når de skal innordne seg. Han mener at et grunnleggende element ved å vokse opp er å fungere sammen med andre, tilpasse seg i barnehage, skole, familie og arbeidsliv. En start kan være å lære bordskikk i stedet for å innta måltidet foran TV.

-Fordi en del foreldre har abdisert, kan det virke som om de ikke stiller krav til barna som «skal ha, skal ha». Da kan resultatet bli at barn får for mye makt.

-Hva gjør det med ungdom?

-De kan få problemer med rollen sin som voksen, med å akseptere at noen skal lede dem. Det kan noen ganger minne om antisosial adferd hvor de setter egne behov foran andres, sier Koefoed.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

I går skrev Aftenposten at flere eksperter mener at norsk ungdom er bortskjemt. Ekspertene bruker ord som «divagenerasjon», «passiviserte» «vant til å få» og «urealistiske». I dag sier en politileder at dagens ungdom er overstimulert og mangler respekt.

Abraham Maslow, amerikansk personlighetspsykolog. I Maslows pyramide er menneskenes motiver ordnet i nivåer: Kroppslige behov, trygghetsbehov, sosiale behov (tilhørighet og anerkjennelse) og behov for vekst og selvrealisering.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger