• Ordstillingen i engelsk er svært lik tilsvarende i de andre skandinaviske språkene, mener Jan Terje Faarlund.

    FOTO: N-Media-Images/Fotolia/NTB Scanpix

Engelsk er et skandinavisk språk

Britene «lånte» ikke ord og begreper fra de norske og danske vikingene og deres etterkommere, slik vi har trodd.

Det språket som nå går under navnet engelsk, er faktisk skandinavisk, mener norsk lingvist.

- Har du tenkt over hvor lett det er for oss nordmenn å lære engelsk? spør professor i lingvistikk, Jan Terje Faarlund på Universitetet i Oslo.

- Riktig nok ligner mange av de engelske ordene på våre. Men det er noe mer: Selve grunnstrukturen er slående lik norsk. Feil som andre gjør, unngår vi fordi grammatikken i stor grad er den samme.

Det Faarlund og hans kollega Joseph Emmonds, gjesteprofessor fra Palacky-universitetet i Tsjekkia, nå mener de kan påvise, er at engelsk i realiteten er et skandinavisk språk, det vil si at det tilhører den nordgermanske språkgrenen, i lag med norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk. Dette er helt nytt og bryter med det andre språkforskere og allmennheten for øvrig mener, nemlig at engelsk nedstammer direkte fra gammelengelsk.

Gammelengelsk døde ut

Gammelengelsk, eller angelsaksisk, er et vestgermansk språk, som anglerne og sakserne tok med seg fra Nord-Tyskland og Sør-Jylland da de på 400-tallet bosatte seg på De britiske øyene.

- Vi viser at engelsk slik vi kjenner språket i dag, i stedet er en direkte etterkommer etter språket til skandinaver som slo seg ned på De britiske øyene gjennom mange hundreår før de fransktalende normannerne erobret landet i 1066, sier Faarlund.

Han viser til at gammelengelsk og moderne engelsk er to svært forskjellige språk.

Video

- Vi lærer språk av hverandre

Osloelevene er best i landet i engelsk. - Det er fordi vi snakker mange språk, sier elevene på Ruseløkka skole.

- Hvorfor er det slik?

- Vi mener det er fordi gammelengelsk rett og slett døde ut. I stedet overlevde nordisk, men selvsagt sterkt påvirket av gammelengelsk, sier han.

«Samboerskapet» mellom britene og skandinavene var i stor grad fiendtlig. Begge kjempet om politisk hegemoni. Etterkommerne etter vikingene fikk kontrollen over de østlige og nordlige delene av landet. Danelagen lå under nordiske høvdinger i et halvt hundre år.

Som kolonister flest fant heller ikke de nordisktalende innbyggerne grunn til å overta språket i landet de kom til.

- Et særdeles viktig, geografisk poeng i studien vår er at East Midland-området, der talemålet senere utvikler seg til moderne engelsk, sammenfaller med den tett befolkede, sørlige delen av Danelagen, sier professoren.

Hadde ordene fra før

I perioden etter normannerne kom, endret språket seg svært mye. De miserable forholdene folket da levde under, førte til en fullstendig sammensmelting av de to til da separate folkegruppene, de som talte gammelengelsk og de som snakket nordisk - og forløperen til moderne engelsk oppsto - mellomengelsk.

Fra de norske og danskættede innbyggerne i Danelagen tok språket opp i seg mange ord. I denne setningen, for eksempel, er alle de leksikalske ordene nordiske: He took the knife and cut the steak. Bare «he», «the» og «and» kommer fra gammelengelsk.

- Det som er særlig interessant, er at gammelengelsk tar opp i seg ord for dagligdagse ting som språket hadde ord for fra før. Det vanlige er jo å ta i bruk lånord - ord og begreper for nye ting. I engelsk er det nesten omvendt - de dagligdagse ordene er nordiske, og de er påfallende mange, forteller språkprofessoren, som for eksempel: anger, awe, bag, band, big, birth, both, bull, cake, call, cast, cosy, cross, die, dirt, dream, egg, fellow, flat, gain.

Forskerne mener at gammelengelsk allerede hadde 90 prosent av disse begrepene i sitt eget vokabular.

Overtok grammatikken

Men det skandinaviske innslaget var ikke begrenset til ordforrådet, som er vanlig når språk kommer i kontakt med hverandre: Selv om en massiv mengde nye ord er på vei inn i et språk, så beholder det likevel sin egen grammatikk. Dette gjelder nærmest som en universell lov.

- Men i England ble også grammatiske ord og morfemer - altså det minste abstrakte, språklige element som har meningsbærende funksjon - overtatt fra skandinavisk og lever videre i engelsk i dag.

Skandinavisk syntaks

Men ikke nok med det: De to forskerne viser at setningsoppbygningen i mellomengelsk - og dermed også i moderne engelsk - er skandinavisk og ikke vestgermansk.

- Syntaks og struktur låner man ikke så lett fra ett språk til et annet. I dag får vi ord fra engelsk, og mange er bekymret for det. Men ordstrukturen i norsk er totalt upåvirket av engelsk. Den ligger fast. På samme måte er det med strukturen i engelsk: Den er så å si upåvirket av gammelengelsk.

- Hvordan kan dere overbevise oss om at det er slik?

- Det gjør vi ved å vise at på så å si alle punkter der engelsk skiller seg syntaktisk fra de andre vestgermanske språkene (tysk, nederlandsk, frisisk), har det samme struktur som de skandinaviske språkene. Noen eksempler:

Ordstilling: Engelsk og skandinavisk har objektet etter verbet:

  • - I have read the book.
  • - Jeg har lest boken.

Tysk og nederlandsk (og gammelengelsk) har verbet til slutt:

  • - Ich habe das Buch gelesen.

I engelsk og skandinavisk kan vi ha en preposisjon stående til slutt i setningen:

  • - Dette har vi snakket om.
  • - This we have talked about.

På tysk og nederlandsk (og gammelengelsk) er dette umulig.

Gruppegenitiv:

  • - Dronningen av Englands hatt
  • - The Queen of England’s hat

Splittet infinitiv, dvs. at man kan sette inn et ord mellom infinitivsmerket og verbet:

  • - Jeg lover å ikke gjøre det igjen.
  • - I promise to never do it again.

- Alt dette og mye mer er umulig på tysk eller nederlandsk, og det er svært lite sannsynlig at alt dette kan være i endring i et språk. Den eneste rimelige forklaringen er at engelsk er et nordisk språk, og at dette språket er en fortsettelse fra det norsk-danske språket som var i bruk i England fra middelalderen.

- Men hvorfor innbyggerne på De britiske øyene valgte den nordiske grammatikken, kan vi bare spekulere på, sier Jan Terje Faarlund.

Trine Nickelsen er ansvarlig redaktør

i forskningsmagasinet Apollon.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Germanske språk

De germanske språkene er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.

Språkene ble opprinnelig brukt i Nord-, Vest- og Sentral-Europa; i dag

over hele verden - av ca. 560 millioner mennesker.

Deles inn i nordgermansk (norsk, svensk, dansk, islandsk, færøysk)

vestgermansk (tysk, nederlandsk, frisisk, engelsk) og øst-germansk

(utdødd).

Ny forskning viser at engelsk trolig er et nordgermansk språk.

Siste nytt