Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • De siste ukene har vært preget av enda mer venting påperrongen enn vanlig. Men NSB vil ikke ha skylden alene.

    FOTO: CARL MARTIN NORDBY

-Togkrisen skapt av politikere

– Politikerne har selv skylden for togkaoset. Det finnes ikke et togselskap som kan holde rutetidene når kjøre- veien har brutt sammen og vi får rødt lys.

NSB-direktør Stein Nilsen

FOTO: Privat

Det sier NSBs direktør for persontog, Stein Nilsen, som nå tar bladet fra munnen. Nordlendingen var en del av jernbanedelegasjonen som torsdag ble kalt inn på teppet i Samferdselsdepartementet, og som fikk beskjed om å få på bena en kriseorganisasjon.

Han er mildt sagt frustrert over debatten som har fulgt etter møtet.

– Etter atter et krisemøte i departementet ser jeg at det igjen startes en debatt om konkurranse på skinnene. Det er en håpløs avsporing. Det blir jo ikke flere skinner av konkurranse. Ikke flere grønne lys når vi står klare til å kjøre tog. Først må man jo ordne det man har forsømt i så mange år, nemlig skinnegang og signalanlegg, sier Nilsen.

– Politikerne diskuterer fargen på tapetet i 2. etasje, mens alle vet at det brenner i 1. etasje, sier han. NSB-direktør Stein Nilsen

– Politikerne diskuterer fargen på tapetet i 2. etasje, mens alle vet at det brenner i 1. etasje, sier han.

– Det er ikke statsråd Magnhild Meltveit Kleppa jeg er kritisk til. Hun har bare vært her noen uker. Men etter min mening er krisen skapt av politikere som i fellesskap styrer jernbanen, og som har neglisjert selve infrastrukturen i flere tiår. Vi kan gjerne snakke om konkurranseutsetting, men først må Jernbaneverket få all den hjelpen de trenger for å gjennomføre fornyingen av kjøreveien så raskt som mulig, sier Nilsen.

– Blir det ikke likevel for enkelt å skylde på Jernbaneverket, når NSB også har bidratt til de siste ukers forsinkelser med togsett som kneler og personell som ikke rekker frem for å kjøre togene?

Trenger grønt lys

– Jeg vil understreke på det sterkeste at vi ikke underslår våre egne utfordringer. Vi i NSB er meget frustrert over at vi for tiden ikke er i nærheten av å gi kundene det de skal ha for å få sin hverdag til å fungere. Ikke minst kulden gir oss utfordringer på materiellet. Men vi trenger også grønt lyst for å kjøre! I desember ble togpassasjerene rammet av 1920 forsinkelsestimer. 590 av dem skyldtes oss i NSB. Vi og de andre togselskapene skal klare å levere et bedre produkt, hvis vi ikke møtes av røde lys.

– Hvor kan NSB selv bli bedre?

– På to områder. Kulde og gammelt togmateriell er ikke noen god kombinasjon. Vi må bli bedre på å forebygge skader på togene. Og når uhellet er ute, må vi bli bedre til å håndtere situasjonen for kundene, sier Nilsen.

Nye forsinkelser i går, spesielt på morgenen, førte til at kundene igjen raste mot NSB på Aftenpostens nettsider. Men påfallende mange som skriver debattinnlegg har øye for at NSB helt eller delvis er feil skyteskive.

– Grenseløst defensivt

Jernbanepolitisk talsmann for Høyre, Ingjerd Schou, er en av de største tilhengerne av konkurranse på norske skinner.

– Har ikke Stein Nilsen noen poenger her, Schou?

– Jeg skal ikke si at han ikke har det. Men jeg synes det er grenseløst defensivt å gå slik i forsvar. NSB vant selv konkurransen om Gjøvikbanen. Resultatet var bedre punktlighet og lange nok tog. NSB skal tjene publikum, og bør hilse konkurransen velkommen.

– Og hindres NSBs tog i å gå, må de sørge for alternativ kapasitet, som busser. Dette går også på statsråden og Regjeringen. De må snart finne ut at man må ha busser permanent stående på stasjoner der togene ikke har nok kapasitet, sier Schou.

– Vårt krav om konkurranse er mer på lang sikt. Utfordringen er at det som skjer nå ikke skal skje igjen. Når det er 18–20 minusgrader ute og det kommer et tog inn på Askim stasjon som ikke har varme på inne, kan dette godtas en gang eller to. Men med konkurranse, og over tid, ville man ikke fått lov til dette, sier Knut Arild Hareide (KrF), lederen av transportkomiteen på Stortinget.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

NRK-medarbeider truet av aserbajdsjanske myndigheter

Den norsk-iranske komikeren skal ha blitt avkledd og tvunget til å trampe på det iranske flagget mens politimenn filmet ham. Utenriksdepartementet ser alvorlig på saken.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger