112 kommuner har innført hytteskatt

I januar 2007 åpnet den rødgrønne regjeringen for at kommuner som allerede har eiendomsskatt for boliger i «bymessige omgivelser», også kan kreve skatt for eiendommer i skog og utmark. Det første året valgte 54 kommuner å utvide eiendomsskatten for boliger til å gjelde all eiendom i kommunen. I løpet av sist høst og vinter har antallet eksplodert: Av landets 166 kommuner som har eiendomsskatt på boliger, har hele 112 nå også innført «hytteskatten». Det viser ferske tall fra Huseiernes Landsforbund.

Kjøpte rimelig.

Lærerekteparet Jarle og Tove Rikheim Sundelin må ut med 15000 kroner i året i eiendomsskatt til Lunner kommune for sin hytte på Mylla. Hytta er fin og ligger idyllisk til ved Myllavannet.

–Vi var heldige og fikk kjøpt hytta rimelig med oppsparte midler da markedet var på bunnen. Vi er godt voksne og greier å betale eiendomsskatten, men det er klart at dette kan bli verre for andre som kommer etter oss, sier Jarle, som er lærer i ungdomsskolen.

Han peker på at hans families bruk av hytta i liten grad belaster kommunen.

–Vi har riktignok strøm, men den betaler vi for. Men vi har for eksempel ikke kommunal kloakk.

Han er ikke absolutt motstander av hytteskatt, men reagerer på at det er store forskjeller kommunene imellom. Noen kommuner bruker markedsverdien – som Lunner kommune – som takseringsgrunnlag, mens andre kommuner bruker ligningsverdien, som er langt lavere.

Vil fjerne.

Lunners høyreordfører Anders Larmerud er slett ikke glad i hverken eiendomsskatt eller hytteskatt. Han og Høyre stemte imot da kommunestyret i 2006 vedtok å innføre begge skattene fra 1. januar 2007. Som alle andre kommuner som har innført eiendomsskatt siden 2007, har også Lunner kommune innført hytteskatt i tillegg.

–Da eiendomsskatten ble innført for all eiendom i kommunen, økte også kommunen tjenestetilbudet. Så da det ble borgerlig flertall i Lunner i 2007, kunne vi ikke fjerne skatten med et pennestrøk.

Han sier han jobber for å fjerne både eiendomsskatten og hytteskatten, men først må kommunens budsjett komme i balanse.

–Vi jobber for å rasjonalisere driften, men de 8,5 millionene kroner som eiendomsskatten inndriver, får vi ikke «fjernet» i en fei.

Minstepensjonistene.

Han mener forøvrig at hytteskatten ikke er «verre» enn eiendomsskatten på vanlige boliger.

–Skal vi ha eiendomsskatt, så skal vi ha det i hele kommunen, både for boliger og hytter. Skal vi fjerne skatten, så gjør vi det for alle. Også hytteeierne får brøytet veien og nyter godt av legevakten, sier Larmerud.

–Hvorfor bruker dere markedsverdien som takstgrunnlag? Markedsprisene går jo opp og ned.

–Vi har delt kommunen inn i tre soner, der Mylla er i sone 1 med markedsverdi. Prisene på Mylla er høy, og vi har ment at det er naturlig. Men vi har en ordning der de som tjener under 2,5G (ca. 150000 kr), er fritatt.

–Men 2,5 G er ingen høy inntekt?

–Vi oppnår å skjerme minstepensjonistene. Det er vi fornøyd med, sier Larmerud.

Lokal skatt.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) presiserer at hytteskatten er en lokal skatt som kommunene selv kan velge å innføre.

–At 112 kommuner har gjort det, er et betydelig antall, sier hun.

–Forteller det om en presset kommuneøkonomi?

–Vi har styrket kommuneøkonomien betydelig i denne perioden. Men det er klart at det er press fra mange sektorer, og mange kommuner ser denne nye muligheten, og velger å benytte seg av den, sier Kleppa.

Medlem av kommunalkomiteen på Stortinget, Arild Stokkan-Grande (Ap), sier hytteskatten også må komme hytteeiere til gode.

–Hvis kommuner skal innføre hytteskatt så må det være for å investere i områder der det er hytter. På den måten bidrar alle til felleskassen, og alle ser at de får noe igjen for det, sier han.

Vil fjerne hytteskatten

Høyre foreslår i sitt reviderte budsjett at hytteskatten fjernes. Sammen med KrF og Frp stemte Høyre mot hytteskatten da den ble innført.

–Stadig flere kommuner innfører hytteskatt. Jeg frykter det fører til at vanlige folks hyttedrøm blir knust. Det er mange som har en familiehytte på et attraktivt område som nå må ut med kanskje 20000 kroner i ekstraskatt. Det kan være det som gjør at en lærer, en pensjonist, eller for den saks skyld en ingeniør ikke har råd til å sitte på en hytte, sier nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner.

–Ikke stemmerett.

Han sier kampen mot eiendomsskatt og hytteskatt vil bli en viktig del av Høyres valgkamp. Med borgerlig valgseier er det klart at hytteskatten vil ryke.

Sanner mener hytteskatt er problematisk også av demokratiske årsaker.

–Hyttefolket har ikke stemmerett der de har hytte, og kan således ikke påvirke om det skal innføres en slik skatt.

Utredningssjef Dag Refling deler Sanners synspunkt.

–Eier man en hytte som er verdt opp mot tre millioner, risikerer man en hytteskatt på 20000–25000 kroner i året. Dette er nå virkeligheten for dem som er så «uheldige» å ha familiehytte ved sjøen.

Han mener Mylla i Lunner illustrerer dette godt.

–Der har de fleste hyttene gått i arv i generasjoner. Mange av hyttene er enkle, men er stivt priset på grunn av nærheten til Oslo.

–Men er ikke dette en av få skatter som også rammer rikfolk som ikke betaler inntektsskatt?

–Man kan ikke straffe gud og hvermann fordi man ikke greier å beskatte de med høy inntekt og formue gjennom det ordinære skattesystemet. Jeg mener eiendomsskatt generelt er en skatt som i Norge ikke kan begrunnes med fordelingshensyn.

–Hvorfor det?

–Det er veldig få luksuseiendommer i Norge. Norske eiendommer er gjennomgående nøkterne og enkle, og dessuten: «Alle» i Norge eier sine egne boliger. Derfor rammer eiendomsskatten også «mannen i gata». Jeg ville faktisk hatt større forståelse for eiendomsskatt hvis nordmenn i stor utstrekning leide sine boliger, slik det er i enkelte andre land.

Refling synes uansett det er galt at mange kommuner bruker markedsverdien som takstgrunnlag.

–Da beskattes mange for å eie noe de aldri ville hatt råd til å eie, hvis de ikke hadde arvet det. Andre skatter beregnes ut fra skatteyterens inntekt og gjeld. Her er det kun én takst – uavhengig av gjeld, inntekt og formue.