14-åringer skader seg selv i desperasjon

"Hvor paradoksalt det enn høres ut, er selvskading for de fleste en måte å overleve på. Norge er nødt til å vie dette mer fokus nå. Dess tidligere et menneske som sliter med dette møtes og blir bevisst på hva de driver med, jo lettere blir det å komme seg ut av det."Dette skriver innsenderen "Dråpe i havet (17)"på Si ;D-siden i dagens Aftenposten, på Verdensdagens mot selvskading. Innsenderen oppgir å ha tre år bak seg som selvskader.Svein Øverland (38) sørger for å gi temaet mer fokus, og holder for tiden en rekke forelesninger om selvskading omkring i Norge. Psykologen er knyttet til Sykehuset i Telemark i Skien, og skrev i fjor boken "Selvskading: en praktisk tilnærming".

Hver tiende.

Øverland viser til at hver tiende ungdom i Norge har utført selvskading. Det viser den siste store undersøkelsen om fenomenet, der over 4000 tenåringer i Hedmark og Oppland deltok. Den såkalte Case-undersøkelsen forelå i 2003.- Det er mitt inntrykk, som jeg har felles med dem som jobber med dette innen psykisk helsevern, at fenomenet er økende. Både den mer overfladiske selvskadingen, som å lage rifter i huden, og den mer alvorlige, der man må til legevakten for å sy. Spesielt urovekkende er at ungdom helt ned i 14-års alder gjør dette, sier Øverland.Mange, også Aftenpostens innsender, hevder at selvskading er et forsøk på å flytte en psykisk smerte over til noe fysisk.- Det er også mange som sier at dette er et forsøk på skaffe seg oppmerksomhet. Jeg er litt skeptisk til begge påstandene. De fleste gjør dette i stille desperasjon. Sterkt forenklet kan man si at de to vanligste fremgangsmåtene er å gjøre dette på kveldstid, nærmest som et ritual, der man f.eks. kutter seg med barberblad i dusjen, eller på toalettet på skolen, spontant, etter å ha blitt krenket eller såret. I begge tilfeller gjøres det i det stille, ikke for å få oppmerksomhet. Akkurat hvilke følelser som ligger bak der og da, tror jeg man skal være forsiktig med å være bastant om. Mange går inn i en slags transetilstand, blir litt fjerne, og opplever ofte situasjonen litt uvirkelig, sier Øverland.

En ren epidemi.

Han konstaterer at selvskading er smittsomt.- I en kommune i Vestfold ble dette for et halvt år siden nærmest en epidemi. BUP (Barne- og ungdomspsykiatri) måtte inn og ta et tak. At det er mindre tabubelagt å snakke om dette, ungdom imellom, kan både bidra til smittsomheten og gjøre det lettere å oppdage selvskading, sier Øverland.