164 tatt, 13 sendt ut

Unge menn lener seg til betongstolpene, snakker lavt i mobiltelefonen, mens de mønstrer forbipasserende. Virksomheten bak bussterminalen på Vaterland, i Oslos «pusher street», er utbredt.

På promenaden langs Akerselva, fra Vaterland til Nybrua, fortsetter det åpenlyse salget av narkotika: I skråningen ved Nylandsveien prater to unge menn på sykkel med en tredje mann. Han rekker frem hånden, noe bytter eier. Den tredje mannen går bort uten mer prat. Syklistene rører seg ikke. Når vi rusler tilbake samme vei et kvarter senere, står de der fremdeles. Flere andre unge menn, med mobiltelefon i hånd, har heller ikke forlatt sine poster langs elven.

Alle langerne som Aftenposten observerte tirsdag kveld, var av afrikansk opprinnelse.

Ifølge Uteseksjonen i Oslo – som oppsøker yngre mennesker i rusmiljøene – er de fleste av asylsøkerne som selger narkotika, unge menn med nordafrikansk bakgrunn. Asylsøkere har nå har blitt en så stor del av de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum at Uteseksjonen har ansatt en egen kulturtolk for å bedre kontakten.

Ikke ekspressfart

I slutten av april startet hurtigbehandlingen av sakene til narkotikaselgende asylsøkere og illegale innvandrere. Innen utgangen av juni var 164 pågrepet, men bare 13 var sendt ut av landet.

Det står i kontrast til hva justisminister Knut Storberget forventet i vår da han lanserte denne spesialinnsatsen.

«Vi trenger raske reaksjoner som svir, både overfor kjøpere, selgere og bakmenn», sa Storberget i et debattinnlegg.

Drøyt tre måneder senere er justisministeren misfornøyd med farten på hurtigbehandlingen.

–Jeg er ikke fornøyd, og vil følge dette tett, sier justisminister Knut Storberget nå via sin informasjonsavdeling.

Nytt hasteteam

Politiets utlendingsenhet (PU) tar nå konsekvensen av dårlige resultater. PUs informasjonssjef Roar Hanssen sier at de oppretter en gruppe på seks ansatte som utelukkende skal jobbe med identifisering og klargjøring for hjemtransport av de mange asylsøkerne som opererer som narkotikaselgere.

–Slik vil vi ytterligere prioritere hjemsendelse av kriminelle asylsøkere, sier han.

Politioverbetjent Bjørnar Gilberg ved Grønland politistasjon sitter i prosjektgruppen sammen med representanter for både Politiets utlendingsenhet og UDI. Deres mandat er hastebehandling av de kriminelle utlendingene i alle ledd. Han er glad for at et betydelig PU-team settes på saken og bekrefter at PU har vært den store flaskehalsen da politiet før sommerferien tok så mange asylsøkere med narkotika.

–Problemet er overraskende omfattende, og mest sannsynlig har vi så langt bare avslørt en liten del av utlendingers gatesalg av narkotika. Men innsatsen har hatt den effekt at mer av omsetningen nå foregår skjult. Og det skal ikke være like lett å kjøpe narkotika som mat på Kiwi.

Bakmannsjakt

Gilberg presiserer at Oslo-politiet nå skjerper innsatsen. Når hurtigbehandlingen av asylsakene gjenopptas 17. august etter halvannen måneds pause i sommer, så vil Grønland politistasjon samarbeide med seksjonen for organisert kriminalitet om å avsløre de velsmurte kriminelle nettverkene som forsyner asylsøkerne med narkotikaen de selger.

Det utelukkes ikke at utenlandske narkotikaselgerne verves av et engere miljø med bakmenn allerede før de kommer til Norge. Men politiet har konkret informasjon om at asylsøkere fanges opp av de kriminelle nettverkene på vei til Politiets utlendingstjenestes lokaler i Oslo sentrum for å søke asyl.

Sommerjakt

Selv om prosjektet har tatt halvannen måneds sommerferie, så har Oslo-politiet opprettholdt ett visst trykk. Overbetjent Gilberg anslår at de i juli er pågrepet rundt 50-60 kriminelle asylsøkere for narkosalg eller – besittelse, mot 86 i juni. Nær halvparten har så alvorlige saker at de varetektsfengsles. Mange for dom umiddelbart eller i varetektstiden.

Men det tar tid å ferdigbehandle en asylsøknad. Derfor er en rekke av selgerne gjengangere. Totalt 17 av de 164 pågrepne er tatt to eller flere ganger.

Bedre ID-sjekk

–Mange kommer hit med uriktig identitet. Det er viktig at Politiets utlendingsenhet får bedre mulighet til å sjekke identiteten når de kommer for å søke asyl og før de kommer til asylmottak med åpne dører. De som kommer hit for å selge narkotika forsvinner raskt fra mottaket, sier Gilberg.

Flertallet av utlendingene er asylsøkere, men 50 av de 164 pågrepne er illegale innvandrere. De er ikke UDIs bord. Politiet kan umiddelbart ta kontakt med deres hjemland for å sjekke den oppgitte identiteten – som i mer enn 90 prosent av tilfellene er falsk.

Fem dager

Assisterende avdelingsdirektør Tone Loge Tveiter i UDI synes de har et svært godt samarbeid med Oslopolitiet og PU og sier de holder sine frister. Narkotikaselgernes asylsaker skal hastebehandles i UDI i løpet av fem dager. Så langt har alle fått avslag. Men deretter har de tre ukers klagefrist for en anke til Utlendingsnemnda.

–Først da får Politiets utlendingsenhet saken og skal finne rett identitet for retur til hjemlandet, sier Tveter.

Hun presiserer at de også har såkalte Dublinsaker, asylsøkere som allerede har søkt asyl i et annet land og som returneres dit når de får klarsignal fra det aktuelle landet.