18 år og dumpes av barnevernet

Mange barnevernsbarn dumpes av barnevernet når de når myndighetsalderen. Men i likhet med andre 18-åringer trenger de trygge voksne i livet sitt. Noen som kan hjelpe til med en jobbsøknad, diskutere utdannelse med, fryde seg over champions league-kamp sammen med. - Det blir ikke det samme med en sosialkurator på NAV. Behovet for nære relasjoner slutter ikke på 18-årsdagen. Det er forskjell på å bli myndig og å bli voksen, sier Johan Holand i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Ber om

lovpålegg. I flere år har foreningen kjempet for bedre oppfølging, ettervern, for barnevernsbarn etter fylte 18 år. Selv flyttet Holand fra foreldrene og til barnevernsinstitusjon da han var 11 år. Nå er han 24 år, utdannet snekker, og reiser landet rundt med foredrag om barn i barnevernet og om ettervern.- Det er på tide at vi får lovpålagt ettervern for barnevernsbarn over 18 år, det vil hindre at så mange ender opp som langvarige sosialklienter. Selv om barnevernet er pålagt å spørre ungdommene om de ønsker oppfølging etter fylte 18 år, blir skremmende mange ungdommer ikke spurt. I dag er ettervern frivillig, og det er det kommunale barnevernet som får regningen, sier han.

Dyster

forskning. Nesten tre av fire tidligere barnevernsbarn har mottatt sosialhjelp etter at de fylte 18 år. Det vil si at de har mottatt sosialhjelp minst en gang i løpet av en periode på cirka syv år, opplyser forsker Sten-Erik Clausen ved NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring). De dystre tallene blir publisert på nyåret som del av den omfattende forskningsstudien Barnevern i Norge 1990-2006 av Clausen og NOVA-kollega Lars B. Kristofersen. De ser på hvor lenge barn bor i fosterhjem og institusjoner, og hvordan det går med dem på sikt. Oppdragsgiver er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir).- Prognosene for barnevernsbarn er ikke gode. Endel barn kommer i kontakt med barnevernet fordi de er rusmisbrukere selv, andre på grunn av foreldrenes omsorgssvikt/rusmisbruk, sier Clausen.Til sammenligning mottok rundt åtte prosent av alle mellom 20 og 24 år økonomisk sosialhjelp i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. 2,6 prosent av hele befolkningen fikk slik hjelp i fjor.

Omfattende

gjennomgang. NOVA-forskerne Clausen og Kristofersen analyserer tall fra Statistisk sentralbyrå over alle barn som har vært i kontakt med barnevernet fra 1990 til 2006. Det handler om 121 000 barn og ungdommer.Forskerne kobler tallene med andre data fra barnevernet som går på utdannelse, sosialhjelp, inntekt, bosted, kriminalitet, dødsårsaker og familie. Betydningen av hva tidlig intervensjon har å si for barnas utvikling blir også belyst. Særlig fokus er det på barn med adferdsproblemer, barn med minoritetsetnisk bakgrunn og mishandlede barn.

Mange dør

. I en studie fra 2005 viste forsker Lars B. Kristofersen at det var svært høy dødelighet, inkludert selvmord, blant barn og unge som har hatt hjelpetiltak i hjemmet eller er vokst opp i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Også de biologiske foreldrene til disse barna har høyere selvmordstall. - Barnevernsbarn har langt høyere risiko for helseproblemer sammenlignet med andre barn, sier Kristofersen.Økt bevissthet om ettervern er bakgrunnen for at NOVA-forskeren nå skal i gang med ytterligere en studie om barnevern og ettervern finansiert av Norges forskningsråd. Den skal være ferdig ved utgangen av 2008.

Mange gruer seg

- Statistikken er veldig bekymringsfull. Det er ille at barnevernsbarn får så dårlig oppfølging. Derfor bør lovverket endres, sier barneombud Reidar Hjermann.

Må ha tilbud.

I et lovforslag til Regjeringen oppfordrer Barneombudet til et mer styrket ettervern. Hjermann vil at barnevernet skal gi begrunnelse hver gang det avsluttes et igangsatt tiltak for ungdom som har fylt 18 år, eller hver gang det gis avslag på søknad om ettervern. - I dag finnes det barn som gruer seg til sin 18-års dag fordi det må stå helt på egne ben. Jeg synes det er rart at man ikke tilbyr disse ungdommene et mer systematisk ettervern, sier Hjermann.

- Fungerer ikke.

Laila Dåvøy (KrF) i Stortingets helse- og omsorgskomité mener at statistikken er et tegn på at dagens lovverk og praksis ikke fungerer.- Vi ønsker en lovfestet rett til ettervern for barnevernsbarn mellom 18-23 år, sier Dåvøy.

Mer forskning.

Seksjonssjef i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir), Anna Bjørshol, mener statistikken ikke viser at barnevernet har mislykkes. - Vi vet jo ikke hvordan det ville gått for disse barna uten barnevernet. Men vi må bli bedre på å innhente mer kunnskap på feltet, slik at vi kan forbedre og systematisere ettervernsarbeidet, sier Bjørshol.