2050: Ro til Nordpolen

Aldri har forskerne vært sikrere og uenigheten mindre: Menneskeskapte klimaendringer endrer kloden i rekordfart. Mandag startet hundrevis av miljøbyråkrater klimadrøftelser i Nairobi. Neste uke kommer miljøministrene: Hva skal verden gjøre etter at Kyoto-protokollen er historie ved utgangen av 2012?

Data i høygir.

I ti-femten år har store, kompliserte datamaskiner kjørt enda mer kompliserte klimamodeller. Svarene fra maskinene blir klarere og klarere hver eneste måned de surrer og går: Ja, våre utslipp av drivhusgasser fører til økt drivhuseffekt og klimaendringer. I tillegg forskes det på bakken: Temperaturer måles tusenvis av steder. Nedbør, istykkelse og vindstyrker måles. Flommer telles, tørketider blir statistikk. Alt mates inn i datamaskinene. Institutter som for ti år siden var superskeptiske, kommer med noen av de mest skremmende rapportene og anslagene.Is er det heteste bevis på klimaendringer for tiden. Ikke så rart, selvsagt, is har jo en tendens til å smelte når det blir varmt. Noen eksempler:* De varmeste årene siden målingene startet i 1890 er 2005, 1998, 2002, 2003 og 2004.* I enkelte deler av Arktis har gjennomsnittstemperaturen økt med 3-4 grader de siste 50 år - i snitt dobbelt så stor økning som det globale gjennomsnittet. * Med den hastigheten vi nå ser, vil sommerisen på Nordpolen være borte om 50 år.* 10-12 prosent av havisens utbredelse er borte!* Istykkelsen i Arktis er redusert med 15-20 prosent fra 1978 til i dag.* De siste fire årene er områder tilsvarende seks ganger Norges areal, som var isdekket, blitt isfritt.Og sånn for å holde på dramatikken kan det jo nevnes at forskerne har regnet ut at havnivået i verden vil stige med syv meter (!) hvis hele Grønlandsisen smelter. Men slapp av, selv om 250 kubikkilometer smelter bort hvert år (Ja, du leste riktig), og smeltefarten har økt med 250 prosent på tre år, vil det med dagens smeltetempo ta 10 000 år før det er bart på kjempeøya, eller 1300 år før smeltingen derfra gir én meter havnivåstigning.

Kaldere i Norge?

En annen konsekvens kan dukke opp lenge før det: Forskerne er redd for at dersom isbreene på Grønland og Arktis forøvrig smelter, vil det føre så mye ferskvann ut i Nordatlanteren at havstrømmene forstyrres. Det kan bety kaldere strømmer mot Skandinavia, og nedkjøling som resultat. Det kan da ikke skje så kjapt, svarer mange. Jo, svarer forskerne, og viser til at det bare tok noen tiår ved avslutningen av forrige istid at Skandinavia ble et levelig sted. Havstrømmer er nemlig ikke stabile inn i evigheten. Dramatisk? Ja! Tar vi sjansen? Ja, for tiden gjør verden faktisk akkurat det.

Voterte over faren.

En av de hardeste debattene i FNs klimapanel har - helt siden første rapport kom i 1990 - vært om det mest lønnsomme er å forsøke å hindre og begrense klimaendringene, eller om det er best å betale regningene for konsekvensene etter hvert som de dukker opp. De første årene ble det faktisk votert over dette - med politikere til stede som hadde stemmerett! Og konklusjonen har til nå vært: Det er billigere å tilpasse seg klimaendringer enn å stoppe utslippene.Heftige rykter har lenge kunnet fortelle at IPCC neste år vil konkludere med at det lønner seg å handle nå!

Sterns sjokk.

Og det er dette Stern-rapporten nylig regnet ut svart på hvitt for oss: Dersom verden nå, altså straks, bruker én prosent av vår totale verdiskapning på å kutte klimagassutslipp, vil vi unngå at vi om et tiår eller tre vil få et tilsvarende tap på mellom 5 og 20 prosent. Manglende handling nå kan på sikt påføre oss en regning på ufattelige 45 trillioner kroner.

Varmere raskere.

Forandringene i temperaturer og klima kan komme til å skje betydelig raskere i fremtiden, og forskerne er sikre på én ting: De er irreversible. Ting vil ikke fikse seg selv, bare vi slutter å forurense, slik vi har opplevd med sur nedbør og kloakk i havet. Klimagassene vi slipper ut i dag vil forbli i atmosfæren i flere hundre år, og klimaet vil fortsette å endre seg lenge etter vi har kuttet utslippene. Det er derfor FNs klimapanel og andre eksperter har sluttet å snakke om å unngå klimaendringer, det snakkes om å begrense dem. Det er ikke engang sikkert vi ennå har sett effekten av utslipp våre besteforeldre sto for. Det store spørsmålet blir da hvordan våre oldebarn vil straffes for det vi slipper ut i dag.

Ser det i naturen.

Mange av de mulige klimaeffektene har ofte hatt et 20-30 eller 50-100 års perspektiv. Det får mange av oss dødelige, som knapt aner hva vi skal neste sommer, til å skyve problemet foran oss. Dette er jo evigheter til... Men også her har forskerne dårlig nyheter. Legg bort klimamodellene et øyeblikk. Hva kan vi observere nå?* Satellittmålinger av klorofyll i havet viser at vekstsesongen langs hele norskekysten opp til Lofoten er økt med fire uker de siste årene. Bra, tenker noen. Neppe, sier fiskeforskerne. Torsken er avhengig av kaldt vann. Og dessuten kommer nye arter sørfra som klarer seg i litt varmere vann, og som utkonkurrerer dem som er der fra før.* Og hvor er det blitt av sukkertaren? Kjempetangen som er selve basisen for livet i fjæra, der yngel blir til fisk. Varmere vann er i ferd med å utrydde den. Men, bare så det er slått fast: Selv om de blir stadig bedre, er klimamodellene er på ingen måte en eksakt vitenskap. Det er mye usikkerhet. I 2001 konkluderte FNs klimapanel med en temperaturøkning på mellom 1,4 og 5,6 grader dette århundret. Frem til i dag har vi mennesker økt CO2-mengden i atmosfæren med 35 prosent. Neste år vil IPCC høyst sannsynlig slå fast at ved en dobling av CO2-mengden, noe som skjer rundt 2060, er det mest sannsynlig at temperaturøkningen blir på ca. 3 grader. Sannsynligheten for at det blir mindre enn én grad er null. Usikkerheten dreier seg ikke om hvor liten oppvarmingen vil bli, men om hvor stor den vil bli.Blir det kaldere i Norge etterhvert, blir det tørke i Afrika osv. Forskerne sliter også med såkalte indirekte effekter, også kalt tilbakekoblingseffekter:* Økte konsentrasjoner av vanndamp i atmosfæren som følge av oppvarming av havene. Vanndamp er den aller viktigste naturlige drivhusgassen. Men mer vanndamp kan forsterke drivhuseffekten enda mer enn CO2, frykter forskerne. * Is og snø reflekterer innkommende stråling fra solen. Når is og snø smelter, vil færre solstråler reflekteres ut.* Skyenes effekt er forskerne svært usikre på. Endringer i skydekket kan både forsterke og dempe drivhuseffekten.* Lokale utslipp av blant annet svovel og partikler demper effekten av klimaendringer lokalt. Så med andre ord: Det er mye vi ikke vet, men vi vet mer enn før, og vi vet at klimaet endres. Dramatisk.