22. juli-debatten i gang

Les også:

Danskene har allerede startet debatten om samfunnsendringer etter 22. juli. En gjennomgang av regler for kjøp og salg av kunstgjødsel er satt i gang. En gjennomgang av etteretningstjenestens ressurser er på trappene. Forslag om strengere våpenlover lansert. Det samme er forslag om å forby nazistpartiet, og om å strupe den anonyme nettdebatten.

Her til lands har politikerne for det meste holdt seg strengt til avtalen om å holde politisk borgerfred og utsette valgkampen. Flere har signalisert at de ikke vil trekke konklusjoner før den planlagte 22. juli-kommisjonen har kommet med sin rapport.

Flere helikoptre

Det betyr imidlertid ikke at debatten ikke er i gang i Norge. De siste dagene har terrorutspillene fra andre samfunnsaktører kommet som perler på en snor. Flere av utspillene kommer fra nåværende og tidligere polititopper.

• Politidirektør Øystein Mærland ønsker for hvem som kan kjøpe halvautomatiske rifler. Et utvalg var allerede i gang med å se på våpenloven før 22. juli, og skal etter planen avgi rapport i desember, der de ventes å ta opp spørsmålet om halvautomatiske våpen.
• Tidligere politioverbetjent i Oslo, Finn Abrahamsen, mener helikopterberedskapen til politiet bør bedres. Han får støtte av blant annet leder for Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, som mener politiet som et absolutt minimum bør ha to helikoptere, og peker på at svensk politi har syv.
• Abrahamsen mener også at nøkkelbygninger bør sikres bedre.
• Justisminister Knut Storberget har sagt at det er naturlig å ta en ny gjennomgang både av straffenivået i Norge, og om politiets metoder. Også flere av partiene på Stortinget bekrefter at de forbereder seg på en ny straffediskusjon.
• Også spørsmålet om nivået på overvåkning i Norge er kommet opp. En meningsmåling VG gjorde for noen dager siden viste at en større andel nordmenn er blitt positive til større grad av overvåkning etter 22. juli.
• Tidligere Ap-statsråd Karita Bekkemellem mener soningsforholdene i norske fengsler er for gode.
• Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har bedt redaktører om å slutte å tillate anonyme innlegg i nettdebatten.

Flere har vært kritiske til at politihelikopteret sto på bakken under terrorangrepet på Oslo og Utøya. FOTO: HANS OLAV TORGERSEN

FOTO: Torgersen Hans O

Beredskap og våpenlover

- Jeg mener det er helt naturlig å ha en gjennomgang av beredskapen i politi-Norge, der en ser på hva politidistriktenes totale beredskap er, og hva som er behovet for bistand fra for eksempel beredskapstroppen. Så må vi se på hvor lang tid de trenger til å komme til de ulike distriktene når de trenger hjelp, sier leder Arne Johannessen i Politiets fellesforbund til Aftenposten.no.

Han tar til orde for å øke helikopterberedskapen, som han mener bør være samlokalisert med beredskapstroppen og hundetjenesten i Oslo for å sikre kortest mulig responstid.

Han mener også det er helt riktig å se på mulighetene for å stramme inn våpenlovene i kjølvannet av 22. juli, og mener det er naturlig at utvalget som ser på våpenloven ser på reglene for kjøp av for eksempel halvautomatiske rifler av typen Behring Breivik helt lovlig skaffet seg og brukte på Utøya.

Leder Arne Johannessen i Politiets fellesforbund. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/ SCANPIX

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

- Puste med magen

Johannessen sier han er enig med justisministeren i at en debatt rundt straffenivået også er naturlig, men advarer mot å dra forhastede konklusjoner.

- Det er viktig å ta seg tid til å puste med magen. Diskuterer vi straffenivå ut fra en sak som er så utrolig vond for mange, og med så bestialske handlinger, voø de fleste mene at det ikke er noen straff som er streng nok. Samtidig er det utrolig viktig at vi har et humant straffesystem i Norge, og har en tro på at straff også skal bety rehabilitering, sier han.

Han er ikke enig med Karita Bekkemellem om at soningsforholdene i norske fengsler er for gode.

- Målet med straff er todelt. Noen individer er farlige og må skjermes fra samfunnet, men for hovedtyngden av innsatte er målet å få dem tilbake i samfunnet uten at de begår ny kriminalitet. Da er det viktig å ha en politikk i kriminalomsorgen som gjør at det er mulig å få dem tilbake som velfungerende mennesker, sier han.

- Ikke skrikende behov

- En meningsmåling i VG viser at flere er positive til mer overvåkning. Ser du noen grunn til å øke nivået av overvåkning etter 22. juli?

- Nå ble det flertall for datalagringsdirektivet, og med det på plass og de andre reglene som er endret de siste årene, er det ikke noe skrikende behov for mer overvåkning og nye metoder til norsk politi i dag. Det handler mer om antallet personer som jobber med etterretning. Å følge et objekt over lang tid er for eksempel veldig ressurskrevende, sier han.

Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. FOTO: LISE ÅSERUD/ SCANPIX

FOTO: Åserud, Lise

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, regner med at det kommer en diskusjon om overvåkning i kjølvannet av terroren, men mener tiden ikke er moden for debatten ennå.

- Det er alt for tidlig å si om denne terroraksjonen kunne vært forhindret med mer overvåkning. Det er en del som tyder på at det kanskje ikke er tilfellet, hvis man for eksempel refererer til hva Janne Christiansen i PST sa, at det ikke kunne vært forhindret selv om vi hadde brukt Stasi-metoder i Norge, sier Thon til Aftenposten.no.

- Lokale saker vil dominere

Hanne Marthe Narud.

FOTO: BLABLA

Valgforsker Hanne Marthe Narud tror ikke valgkampen kommer til å bli preget av spørsmålene som reises i kjølvannet av 22. juli, når den sparkes i gang i slutten av august.

- Jeg tror ikke politikerne vil bruke dette som en brekkstang i en valgkamp. Jeg tror de lokale sakene kommer til å dominere, sier hun.

- Men det kan tenkes at dette med strengere straffer, eller lov og orden som et videre begrep, kan bli tema. Her har vi har sett gjennom årene at lovverkene og signalene fra Stortinget ikke er helt på linje med det folk flest mener bør være strafferammene i Norge, sier hun.

- Hva med temaer som integrering og innvandring?

- Det er jo en gammel Frp-sak. Jeg tror nok ikke de vil styre unna temaet, men tipper at tonen i debatten vil bli mye mer dempet. Men det kan ikke være sånn at vi ikke skal ha debatt om innvandring i det hele tatt. Men innvandring og integering er sjelden tema i lokalvalgkampene, sier Narud.