Fredag ble retten hevet for siste gang. Aftenposten.no har spurt aktører, og andre som har fulgt rettssaken mot Anders Behring Breivik tett, hva de husker best.

 

 

 

Mette Yvonne Larsen, bistandsadvokat

Det jeg vil huske best, er de fornærmede og etterlattes styrke og mot når de sto i vitneboksen foran ham som har ødelagt livet deres. På rad og rekke sto de fram og viste på den måten at Breivik ikke har lykkes med sitt forsett.

Gjennomføringen av saken har vært helt upåklagelig. Dommerne har vært ualminnelig våkne og fokuserte og skaffet seg en oversikt over et stort sakskompleks på relativt kort tid. Og de har stilt spørsmål som har vist at ingen av sakens detaljer har gått dem hus forbi.

I tillegg vet jeg at det har vært et enormt apparat i tingretten, flere forberedende dommere, og en rekke funksjonærer har vært "på ballen" tidlig og seint. Det må ikke glemmes.

Det mest krevende har vært å holde "masken" i 10 uker når så utrolig mye menneskelig lidelse fremkommer i konsentrert form. 

Det som har vært fint ,er at det i sal 250 har vært takhøyde for at også profesjonelle aktører kan vise følelser uten at dette gjør oss mindre profesjonelle. I tillegg har det vært krevende å ha møter nesten hver eneste ettermiddag etter rettsdagens slutt, og jeg har hver dag sittet og lurt på om klientene mine, både i Oslo og rundt i landet, har det bra.

 

 

 

 

 

 

Trond H. Blattmann, leder for støttegruppen etter 22. juli og etterlatt

Det mest krevende har vært vitneprovene, og obduksjonsrapportene med minneord var veldig tøft å oppleve.

 

Det har vært ti uker med helvete og det å sitte ved siden av gjerningsmannen som har drept våre barn, har vært veldig vanskelig. Det å høre ham omtale dem som de var sjakkbrikker på et sjakkbrett i en strategi som er helt uforståelig.

 

Det har vært tøft, samtidig som saken har vært gjennomført på en verdig måte; både tingretten og aktørene har gjort en strålende jobb. Det har vært godt å se at de norske rettstradisjonene har vært fulgt.

 

Og selv om det har vært mye fokus på gjerningsmannen, har det skapt en balanse med vitneprovene fra skadde og overlevende, og minneord om de drepte.

 

 

 

 

Vibeke Hein Bæra, forsvarer:

 

Det er utvilsomt forklaringene til de rammede jeg vil huske best: Både de overlevende og de etterlatte.

 

Det er sterke historier om hva som skjedde, og sterke skildringer om sorg, men også om et ufattelig mot.

 

Dette er en sak hvor det er krevende å være forsvarer, men jeg synes Oslo tingrett har gitt oss fantastiske rammer.

 

Sikkerheteten har vært godt i varetatt, prosessledelsen har vært god og arbeidsforholdene har vært godt tilrettelagt.

 

 

 

 

 

 

 

Siv Hallgren, bistandsadvokat

Det jeg husker best, er perioden da obduksjonsrapportene ble gjennomgått: Den nøkterne gjennomgangen av disse i kontrast til de fine bildene og varme ordene om de døde.

Gjennomføringen av saken har vært veldig bra. Dette skyldes en særdeles god planlegging av Oslo tingrett og et sterkt ønske fra alle om å få dette til praktisk og på en skikkelig måte.

 Pressen har i det store og det hele gjort en god jobb, med respekt for de som er involvert. De som har vært direkte berørt har vist et storsinn og en verdighet som jeg beundrer.

Det mest krevende har vært å høre tiltaltes monomane svar uten at vi kommer nærmere en forklaring på hvordan et menneske kan utvikle seg slik.

 

 

 

Pål Grøndahl, rettspsykolog

Faglig er det psykiatri og rettspsykologien som har vært interessant for meg.

 

Jeg kan trekke frem et nesten-bisarrt eksempel på noe som den tiltalte sa i retten: Da han ble foreholdt at han hadde skutt barn i bakhodet, sier han at de som anser ham som en massemorder, er forrædere.

 

Det er et utsagn som det knapt er mulig å bli klok av, og som er galskap – men spørsmålet er på hvilken side av tilregnelighetsspørsmålet. Og dessverre er det slik i denne saken at mye fokus har blitt på rettspsykiatrien, nærmest som om det er den som sitter på tiltalebenken.

 

 

 

Kjetil Stormark, journalist og forfatter

Det jeg vil huske best er kanskje da tiltalte snakket om angrepsmålene sine: Det usminkede bildet av det han gjorde 22. juli i fjor.

Det er ekstremt mange sterke inntrykk som har stått i kø i denne saken, men det å høre om alt det han også ønsket å gjøre, men som han ikke fikk gjennomført, har gjort inntrykk.

Jeg synes at saken har vært gjennomført på en verdig måte, men jeg er samtidig kritisk til at tingretten i så stor grad har sensurert forklaringen til den tiltalte.

Folk burde fått muligheten til å få med seg mer av dette, og på den måten danne seg et selvstendig bilde av Breivik.

 

 

 

 

 

Arne Strand, redaktør, Dagsavisen

 

Beretningene fra dem som ble rammet, er sterke, og de groteske historiene er nok det jeg vil huske best.

Samtidig har vi fått en psykiatridebatt som har fått mye plass, og som på mange måter har blitt et sidespor.

Likevel tror jeg det som vil bli stående i jusshistorien, er aktors todelte påstand. (Overføring til tvunget psykisk helsevern, men subsidiært 21 års forvaring)

Det er svært spesielt at aktor konkluderer slik i en sak som er så viktig for landet.

 

 

 

 

 

 

 

Eskil Pedersen, AUF-leder og Utøya-overlevende

Det som sitter igjen, er alle de menneskene som har fortalt om hvor berørt de er- for eksempel mannen som torsdag fortalte om hvordan han mistet kona si på en uforståelig måte.

Det er viktig at alle blir minnet på at dette er det saken handler om.

Som leder for AUF er jeg utfattelig stolt over hvordan AUFerne har sittet i rettssalen, vitnet og måttet gå tilbake til det grusomme de opplevde, samtidig som de har livsgnisten og humoren i behold.

 

 

 

 

 

 

Bjørn Ihler, Utøya-overlevende

Det jeg husker best, var da dommer Wenche Elisabeth Arntzen ikke ville la bistandsadvokatene få stille flere spørsmål til politimannen (som kom først til Utvika, red. anm).

Jeg mener det er viktig å få belyst hvorfor politiet handlet som de gjorde 22. juli i fjor, selv om dette egentlig ikke skal være en del av straffesaken. 

Jeg tror det ville vært bra for oss å få stilt disse spørsmålene i retten – det har noe med gjenoppbyggingen av oss å gjøre.

For øvrig vil jeg si at saken har vært gjennomført på en god og ryddig måte.

 

 

 

 

Lars Gule, forsker, Høgskolen i Oslo

Jeg husker best den første uken, da tiltalte forklarte seg.

Da han fortalte om sine planer, var det som om helvetes porter åpnet seg. 

 

Det har også vært sterkt å høre de etterlatte og berørtes forklaringer, selv om jeg ikke har vært i retten og fått med meg alt.

Rent faglig er det også interessant at dette med sakkyndighet har fått et så skarpt søkelys rettet mot seg, og jeg skal ikke underslå at det for min egen del har vært en veldig spesiell opplevelse å bli innkalt som vitne – og på den måten bli en aktør i saken.

 

 

 

.