- Det norske systemet kan gi mange feilaktige frifinnelser

• - Juristene har vært for lite kritiske til psykiatrene
• - Juristene har vært for lite kritiske til psykiatrene
• Mener psykiaterne får for stor makt i rettsvesenet

Saken mot Anders Behring Breivik har for alvor satt søkelyset på det norske rettssystemets måte å fastsette skyld på. Rettspsykiaterne kan slå fast at hvis domstolen legger det til grunn at en tiltalt har en psykose, slipper vedkommende straff.

Professor Ulf Stridbeck ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sier det medisinske prinsippet i det norske systemet gir åpning for at objektivt skyldige kan gå fri fordi de har en diagnose.

Norge trolig alene om dette systemet

- Det medisinske prinsipp som man har i Norge innebærer at har du en diagnose er det nok til at du slipper straff. Det kreves ingen årsakssammenheng mellom diagnosen og handlingen. Norge er visstnok det eneste landet som har slike regler. I Sverige, USA og England har man andre krav til årsakssammenheng.

For alle parter er det en fordel å plassere skylden, påpeker Stridbeck.

- For offeret og for fornærmede er det en fordel å få en plassering av objektiv skyld. Det er en fordel at noen blir kjent skyldig, selv om vedkommende lider av en psykisk sykdom. Men i Norge får man ikke plassert skylden fordi paragraf 44, fører til at psykose gir straffrihet.

Det bør vurderes om det ikke trengs en lovendring slik at det overfor utilregnelige kan avsies dom for at tiltalte har begått de lovbrudd som er angitt i tiltalen, sier Stridbeck.

Egne rettspsykiatriske klinikker

I Sverige avklarer man først skyldspørsmålet. Først når man er kommet til at tiltalte er skyldig, kommer psykiaterne på banen. Den medisinske vurderingen er altså ikke en del av skyldvurderingen, men av straffeutmålingen.

- Svenskene har et mer avansert opplegg for rettspsykiatriske vurderinger.  Der tas vedkommende inn til observasjon. Man har spesielle rettspsykiatriske klinikker der vurderingen blir gjennomført. Når den er klar, bestemmer man om vedkommende skal ha fengselsstraff eller psykiatrisk behandling.

Kan høre stemmer uten å være psykotisk

Paragraf 44 i straffeloven sier "at den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs, straffes ikke". Professor ved regionalt senter for klinisk psykoseforskning ved Stavanger Universitetssykehus, Tor Ketil Larsen, er ekspert på psykoser.

Han sier det finnes psykoseformer der det er åpenbart at personen ikke er så syk. Derfor er det i norsk rettspsykiatrisk praksis et krav om at man i tillegg til å være psykotisk må være uten av stand til å realistisk forstå sitt forhold til omverdenen, sier Larsen.

- Loven har et problem

- Det finnes mildere former for psykose. Det finnes studier som viser at folk hører stemmer uten at de er syke, for eksempel i religiøs sammenheng. Derfor har loven et problem.

i norske rettssaler gjelder det medisinske prinsipp; når man har en psykotisk tilstand er det nok til at man blir betraktet som utilregnelig. Dette kan stride mot folks rettsforståelse, sier Larsen.

- Et eksempel er en person som har vrangforestillinger og i tillegg er rusmisbruker. Han må utføre en rekke rasjonelle handlinger som å kjøpe stoffet, skjule det, kanskje stjele for å skaffe penger og så videre. Innenfor norsk rettspsykiatri vil han bli erklært for utilregnelig og kan ikke ilegges straff. Dette kan stride mot folks rettsforståelse.

Professoren vil ikke uttale seg om Behring Breivik spesielt, siden han aldri har møtt ham. Men forstår at man ser det slik at han kan ha en ekstrem vrangforestilling om omverdenen og dermed være utilregnelig.

- Det er fullt mulig å ha en rasjonell logisk handlemåte selv om man har vrangforestillinger av bisarr kvalitet, en slik person per definisjon vil være utilregnelig etter det medisinske prinsipp.

Tror noen har gjort en dårlig jobb

Larsen mener man må tørre å stille spørsmål ved om noen av de oppnevnte psykiaterne i terrorsaken har gjort en dårlig jobb.

- Når vi har så mye informasjon om Anders Behring Breivik må det være mulig å finne ut om han er psykotisk. Jeg er skeptisk til at kompetente folk kommer til så forskjellig konklusjon. Man må stille spørsmålet om noen har gjort en dårlig vurdering her.