Lippestad ber om at påstanden om utilregnelighet avvises av retten

Da Geir Lippestad avsluttet sin prosedyre fredag formiddag, ba han om at påstanden fra påtalemyndigheten om overføring til tvungen psykisk helsevern ikke blir tatt til følge.

Han la imidlertid ikke ned påstand om at Breivik handlet i nødrett, slik Anders Behring Breivik hele tiden har hevdet at han har gjort.

Det var på forhånd varslet at Breivik ville påberope seg nødrett, og be om frifinnelse. Men etter påstanden om mildest mulig straff gir Lippestad tegn til at han er ferdig.

Forvirring om påstanden

Det førte til forvirring om hva som egentlig lå i forsvarets påstand, og dermed tok dommeren ordet:

- Så du legger ikke ned prinsipal påstand om frifinnelse, da? spør dommer Wenche Elisabeth Arntzen.

- Nei, svarte Lippestad.

- Du må gjøre det, sa Breivik til forsvareren sin, og da hentet Lippestad seg inn igjen:

- Unnskyld, det var nok jeg som tok av meg brillene litt for tidlig. Det er en frifinnelse, sa Lippestad.

Etter en pause måtte forsvaret igjen klarifisere påstanden sin for dommerne. Formelt ber de om avvisning av påtalemyndighetens påstand om overføring til psykisk helsevern.

Subsidiært ber forsvarerne om frifinnelse og at tiltalte skal dømmes til mildest mulig straff.

- Valgte å drepe

- Han valgte å drepe, sa forsvarsadvokat Geir Lippestad om sin klient.

Han argumenterte sterkt mot de første sakkyndiges konklusjon om at Behring Breivik hadde en klar funksjonssvikt og var klart psykotisk og utilregnelig 22. juli 2011.

Video

 

- Rart å høre at han ber om frikjennelse

Eskil Pedersen er trygg på at domstolen trekker riktige konklusjoner.-

- Det å sykeliggjøre handlingene fratar ham en menneskerett, retten til å ta ansvar for egne handlinger, sa Lippestad.

Lippestad sa at retten må ta utgangspunkt i at tiltalte har et radikalt politisk prosjekt, og at det ikke er voldsforherligelsen som ligger i grunn for handlingene hans.

Tiltalte ønsker selv å bli straffet på vanlig måte i stedet for å bli «sendt på galehus», som han kaller det.

Lippestad mener det er klart at det er et mildere krav når man skal vurdere tilregnelighet enn når man skal vurdere skyld, men forarbeidene til loven (kommentarene fra lovgiverne, red.anm.) gir ikke svar på hvor mye mildere.

I en dom fra 1996 behandlet en lagmannsrett disse spørsmålene i en sak som Lippestad mener har likhetspunkter med terrorsaken, når det gjelder det at de sakkyndige var uenige når det gjaldt tiltaltes psykiatriske tilstand.

Video

 

Også tiltalte i saken fra 1996 ønsket å bli dømt som tilregnelig. Dommerne i lagmannsretten var uenige, men flertallet la stor vekt på at ingen av de som behandlet ham fant at han var schizofren. Dermed ble han dømt som tilregnelig.

- Voldsforherligelse ingen drivkraft

- Det er like ille å behandle en som er frisk, som det å ikke behandle en som er syk, sa Lippestad.

De to sakkyndige som slo fast at Behring Breivik var psykotisk og ikke tilregnelig 22. juli, mener at han var drevet av voldsfantasier.

Video

 

Men Lippestad brukte lang tid i sin prosedyre til å forklare at Breivik ikke har hatt voldelige tendenser verken før eller etter 22. juli, men at voldshandlingene var drevet av en kynisk og ekstremistisk terrorist.

- Det er ingen ting i tiltaltes liv, bortsett fra 22. juli, der han har vist tegn til voldelighet, sa Lippestad.