- Som når jordbærsyltetøy ikke lenger er det beste du vet, fordi det minner om blod

Retten fikk onsdag høre psykiater og psykolog Are Holen og psykolog Dagfinn Winje fortelle om hvordan de mange berørte 22. juli er blitt mentalt påvirket av det som skjedde.

De to er oppnevnt av bistandsadvokatene for å vurdere de psykiske konsekvensene for de etterlatte og overlevende.

Overlatt straffen til samfunnet

Les også

«Det er fint at vi skal ha roser. Men vi blir forbannet, og vi godtar ikke å sykdomsforklare alt. Alt skal passe inn i den norske harmonimodellen.»

Tidligere i retten onsdag vitnet Tor Østbø, mannen til Tove Åshill Knudsen som mistet livet i Regjeringskvartalet. Han uttrykte frustrasjon over at det ikke er lov å være sint.

- Det er fint at vi skal ha roser. Men vi blir forbannet, og vi godtar ikke å sykdomsforklare alt. Alt skal passe inn i den norske harmonimodellen, sa han i sin vitneforklaring.

- At det ikke er akseptert, hva er deres oppfatning, vil bistandsadvokat Siv Hallgren vite.

- Sinne er en del av sorg og en reaksjon på trusler. Kulturelt sett aksepterer vi ikke det, og dette ser man kanskje oftere hos barn som blir sinte for at mor eller far er borte. Voksne er mer rasjonelle og pakker det inn, sier Holen.

- Man har overlatt straffen til samfunnet, den personlig biten er mindre. Det er viktig at samfunn ivaretar det, for det er på vegne av alle. Egentlig er sinnet noe positivt – det utrykker liv og kamp, men også urettferdighet og svik, sier Winje.

Video

 

- Noe har gått i stykker inne i dem

Harald Stanghelle syntes det var sterkt å høre ofrenes familier vitne i retten onsdag.

Gi opp å vente på anger

- Kan du si noe om den betydning Breiviks holdning har for ofrene? spurte Mette Yvonne Larsen. Hun refererte til det Breivik har sagt om at handlingene var grusomme, men nødvendige.

- Det er en holdning som kolliderer med det vi medmennesker skal bidra med - at vi skal hjelpe hverandre i et samfunn og ikke prøve å ta livet av hverandre. Hans oppførsel bryter med noe der som vekker ditt eget sinne og indignasjon. Jeg vet ikke om den spiller så stor rolle, men mange ville gjerne sett angeren. Det får de ikke. Det å håpe på at man skulle få et element av anger, det tror jeg man bare skal gi opp å satse på, sier Winje.

- En spenningstilstand som ikke går ned

De sakkyndige innledet ved å forklare at det er to hovedvilkår for psykiske plager etter traumatiske lidelser.

- Det første er stressor. Stressorkravet er den faresituasjon eller det tap man har vært utsatt for, og andre er at situasjonen skal ha gitt en reaksjon, som helst bør være dokumentert i form av psykiatriske diagnoser, sa Holen.

Video

 

Behring Breivik ankommer rettssal 250 onsdag

Det er terrorrettssakens tredje siste dag.

De sakkyndige mente at mange oppfylte det såkalte stressorkravet: Både de som befant seg i og ved Regjeringskvartalet, de som var på Utøya, frivillig og profesjonelt hjelpemannskap og pårørerende og etterlatte.

De nevnte en rekke mulige diagnoser. En av dem som ble nevnt spesielt, er posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

- PTSD innebærer en kraftig økt spenningstilstand i kroppen, som ikke går ned. Man er sinnaredd hele tiden, har problemer med å sove, har problemer med å regulere emosjoner og skvetter når det smeller, sier Winje.

Har vonde minner og bilder

Han trakk frem flere eksempler, blant annet fra de overlevende ungdommene fra Utøya.

- En av ungdommene spurte foreldrene sine om det var mulig å operere ut bildene som hadde festet seg i hodet, sier psykologen.

Han omtalte minnene mange sitter igjen med som «invaderende tanker og bilder», og han ga følgende eksempel:

- Som når jordbærsyltetøy ikke lenger er det beste du vet, fordi det minner om blod.  Det sier noe om disse bildene og reaksjonene man tar med seg videre, forklarer Winje.

Mange av de overlevende på Utøya har fortalt om hvordan de lå tett sammen med døde mennesker. Winje påpekte at dette også skaper utfordringer for mange menneskers forhold til intimitet.

- Det er ikke lenger bare godt å ligge inntil en annen person, sa Winje.

Han snakket også om hvordan hendelsene 22. juli påvirket barn og viste til et vitnemål i retten. En mor, som kjørte forbi Regjeringskvartalet med to små barn i bilen, fortalte om hva som skjedde da bomben gikk av. Alle kom uskadet fra hendelsen.

- Moren fortalte hvordan en større bygningsdel falt ned foran bilen og skremte barna alvorlig. På vei ut fra Oslo sier den ene datteren «Mamma, dette må vi glemme, dette må vi aldri, aldri mer snakke om.»

- Disse jentene hadde fått innblikk i en annen verden. Den ene jenta sa «Om vi hadde dødd i Regjeringskvartalet, så ville ikke pappa kjent oss igjen». Det er en ganske tung bør å legge inn i et barns liv, sa Winje.

Redningsarbeiderne kan slite

Også folk som deltok i redningsarbeidet, kan slite, påpeker Holen.

De frivillige opplevde trusler mot eget liv, ble vitner til sterke scener, måtte ta vanskelige valg og kan ha opplevd hjelpeløshet.

Selv om de profesjonelle redningsarbeiderne ved Utøya ikke opplevde trusler mot eget liv, kan også de ha reaksjoner.

- De opplevde groteske scener med skadede og døde, sier Holen.

Han sier at mange profesjonelle har et «profesjonelt skjold» og kan snakke av seg reaksjoner med kolleger.

- Men enkelte rammes også privat. For eksempel ved at «den piken minner om datteren min» eller at en død persons telefon ringer og har «mamma» i displayet. Eller at noe minner om noe man har opplevd i oppveksten eller i yrkeshendelser.