-
17. mai skal disse heltene hedres for sin innsats i de hektiske timene etter at det smalt i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.FOTO: INGAR STORFJELL
-
Kenneth Andre Tunaal, betjent ved Sentrum politistasjon Satt i den første patruljebilen som kom til åstedet. Evakuerte skadede fra Regjeringskvartalet og bidro med førstehjelp. - Oppe i hodet mitt skjønte jeg med én gang hva som hadde skjedd, da jeg så krateret og de massive ødeleggelsene.FOTO: INGAR STORFJELL
-
Pia Olsrud, frivillig sanitets- medarbeider i Norsk Folkehjelp Bisto profesjonelle helsearbeidere med sanitet på Utvika. Utførte førstehjelp på lettere skadede ungdommer som hadde rømt fra Utøya. - Jeg snakket med en gutt i Utvika som fortalte om hva han hadde opplevd på Utøya. Både ansiktet og fortellingen har satt seg veldig.FOTO: INGAR STORFJELL
-
Roger Andresen, frivillig ambulansesjåfør i Norsk Folkehjelp Bisto den profesjonelle ambulansetjenesten med å frakte skadede til sykehus og legevakt. - Da det smalt i byen, tenkte jeg: «Hvor blir neste anslag?» Og jeg nektet datteren min å ta toget til Oslo S.FOTO: INGAR STORFJELL
-
Veseljko Bajic, bussjåfør i Unibuss Brukte 37-bussen til å frakte skadede til legevakten. - Det kunne ha smelt flere bomber, men det tenkte jeg ikke på da det pågikk. Først etter at jeg var tilbake i garasjen kjente jeg det i magenFOTO: INGAR STORFJELL
-
John Henrik Francke, brigadesjef i Brann- og redningsetaten Var innsatsleder i regjeringskvartalet og samordnet innsatsen til brannvesenet både fra Oslo og nabokommuner. - Det kunne være flere eksplosiver, eller rester av eksplosiver som hadde spredd seg. Denne usikkerhetsfølelsen lå nok over Oslo i et helt døgn.FOTO: INGAR STORFJELL
22. juli-heltene hedres 17. mai
De viste heltemot da terroren rammet Oslo. Nå hedres 22. juli-heltene på selve nasjonaldagen.
- Først tenkte jeg: «Tør jeg dette her? Har jeg nok kunnskap og kapasitet til det?» Men det var egentlig ikke tvil. Det er alltid noe man kan hjelpe til med.
Pia Olsrud er sykepleierstudent og jobber frivillig med sanitet i Norsk Folkehjelp. Da det smalt i Regjeringskvartalet, hadde hun nettopp gått av vakt på sykehuset, med planer om å tilbringe kvelden på en bursdagsfeiring. Slik gikk det ikke, og snart var hun på vei til Utvika der hun sto side om side med profesjonelle helsemannskaper og utførte førstehjelp på ungdom som hadde rømt fra Utøya.
Vi var jo etter hvert over 100 stykker på Youngstorget, og ingen ville gå hjem - alle ville hjelpe til. Brigadesjef John Henrik Francke i Brann- og redningsetaten
- Vi hørte jo bare om dette på nyhetene, at det hadde skjedd noe i byen. Så begynte noen å snakke sammen om at vi kanskje burde bemanne bilene våre. Alt var usikkert - ingen visste noen ting, sier frivilligkollega Roger Andresen, som kjørte ambulanse for Norsk Folkehjelp i Oslo sentrum etter at terroren rammet.
Hedres under lunsj
Nå skal heltene hedres for sin innsats i de hektiske timene etter at det smalt. Andresen og Olsrud er blant ni personer som feires med mottagelse og høytidelig lunsj i Rådhuset på nasjonaldagen.
Initiativet kommer fra en enstemmig 17. mai-komité. Komitéleder Mazyar Keshvari (Frp) understreker at han ikke ønsker å gjøre nasjonaldagen til en sørgedag etter terroren.
- Dette har hele tiden vært en vanskelig balansegang. På den ene siden er dette den første 17. mai etter 22. juli, så det er naturlig at det er et tema. På den annen side er det viktig for oss å ikke trekke inn 22. juli i selve nasjonaldagfeiringen, og vi vil gjøre 17. mai så tradisjonsrik, munter og verdig som den pleier å være. Vi tenkte derfor at dette var en god og diskret måte å gjøre det på, sier han.
Først på åstedet
Noen av dem som mottar heder og ære i morgen, var frivillige som tok i et ekstra tak - som Veseljko Bajic: bussjåføren som tilfeldigvis passerte regjeringskvartalet kort tid etter smellet, da han tok på seg å fylle 37-bussen med skadede personer og frakte dem til legevakten. Andre gjorde rett og slett jobben sin - som politibetjent Kenneth Andre Tunaal: første politimann til åstedet, bare ett minutt etter at det smalt.
- Jeg husker særlig da vi rundet hjørnet og kjørte inn i Grubbegata, da vi så at alle vinduene i regjeringsbyggene var knust og at røyken ikke hadde lagt seg. Og så husker jeg lukten av brent metall og eksplosiver, sier Tunaal.
Politimannen måtte blant annet bære hardt skadede mennesker ned til samlingspunktet på Youngstorget da Regjeringskvartalet ennå var preget av både brann og gjenstander som raste ned fra husene.
Får første offisielle anerkjennelse
Brigadesjef John Henrik Francke i Brann- og redningsetaten var på åstedet drøye fem minutter etter eksplosjonen, og fikk beskrevet skadene i regjeringskvartalet mens han ennå var på vei.
- Da jeg fikk høre beskrivelsene, var jeg 100 prosent sikker på at det var et terrorangrep. Da gjaldt det bare å finne frem den kunnskapen vi hadde om terror, sier han.
For brigadesjefen er morgendagens markering den første offisielle anerkjennelsen han får for jobben han gjorde den 22. juli, da han satt med det overordnede ansvaret for brannvesenets innsats i regjeringskvartalet.
- Alle ville hjelpe
- Det har egentlig ikke vært noe lignende til nå, så det er en hyggelig gest fra kommunen, sier Francke.
Han vil benytte anledningen til å sende hederen videre til resten av brannbetjentene som jobbet ut fra samlingspunktet nødetatene hadde opprettet på Youngstorget utover ettermiddagen og kvelden den 22. juli.
- Det var en utrolig stå-på-vilje. Vi var jo etter hvert over 100 stykker på Youngstorget, og ingen ville gå hjem - alle ville hjelpe til.
Les også
Flere bilder
17. mai skal ikke bli en sørgedag etter 22. juli-terroren, forsikrer Mazyar Keshvari (Frp). FOTO: Ingar Storfjell
Spesial
Slik rammet 22.juli
Hver uke, ett ord
Kjetil Østli om rettssaken
De sakkyndige
Psykiater-rapportene
Tidslinje
De viktigste hendelsene
Dag for dag
Dette skjedde i rettssalen
Nyhetsgrafikk