De høyreekstremes nye ansikt

Mens Anders Behring 
Breiviks forrykte ideologiske tankegods brettes ut i Oslo tingrett, fortsetter hans 
meningsfeller å marsjere 
i gatene i England.

– We are English! Proud to be English! skriker demonstrantene.

– Go home, you racists! svarer motdemonstrantene.

Slagordene og hatbudskapet gjaller i gatene i den idylliske badebyen Brighton i Sør-England. Mens barnefamilier har søndagspiknik på strandpromenaden, sørger flere hundre demonstranter for uhygge og kaos i gatene.

Les også

Her gjaller Breiviks hatbudskap i gatene

BRIGHTON (Aftenposten.no): Hundrevis av høyreekstreme demonstrerte i Brightons gater.

Nytt landskap

Denne uken publiserte den antirasistiske organisasjonen «Hope not Hate» en omfattende rapport, hvor de kartlegger den nye høyreekstreme bevegelsen i Europa og USA.

Leder for organisasjonen, Nick Lowles, har i mange år studert de høyreekstreme miljøene, spesielt i Storbritannia og Europa - og funnene vekker oppsikt.

Det mest interessante funnet er hvordan de høyreekstreme er gått fra å være nasjonale, til å bli internasjonalt knyttet sammen. Budskapet har også endret seg – og blitt mer spiselig for flere og bredere grupper.

-  De nye høyreekstreme har beveget seg bort fra det gamle rasistiske og nynazistiske tankegodset som vi så hos de tradisjonelle nasjonale, høyreradikale partiene. Bevegelsen har skiftet ham, og blitt et internasjonalt nettverk av det vi kaller «counter-jihadist-groups» antiislamistiske bevegelser.

-  De skiller seg fra den gamle bevegelsen ved å være mer fokusert på identitet og kultur, motstand mot islam og et forsvar for Vesten. De målbærer også et sterkt anti-immigrasjonsbudskap, og at det skulle finnes et plot hvor islamister skal ta over Europa,  sier Nick Lowles til Aftenposten.

-  Det er ingen tvil om at det er disse som er det nye ansiktet til de høyreekstreme i Europa. Det var dette tankegodset Anders Behring Breivik ble inspirert av.

 - Brevik opererte på egen hånd, men det var den anti-islamiste-bevegelsen som inspirerte ham, mener Lowles.

Internasjonale føringer

«Hope not Hate» har ikke overraskende funnet ut av Storbritannia er det mest aktive landet når det gjelder antall antiislamistiske bevegelser.

Totalt har man identifisert rundt 300 organisasjoner, aktive grupper, sentrale nøkkelspillere og enkeltindivider i Europa og USA.

En av de mest markante forskjellene fra de mer tradisjonelle nynazistiske og høyreekstreme gruppene på 70- og 80-tallet, er at dagens bevegelse har et helt annet nedslagsfelt og at de finner sammen.

«Hope not Hate» mener de høyreekstreme kan deles i fire ulike nivåer:

• På gateplan har du de mer aggressive grasrotorganisasjonene, som for eksempel English Defence League.
• På neste nivå har man de høyreekstreme politiske partiene.
• Et nytt nivå består de mange bloggerne, skribenter og andre som opererer på nettet.
• På toppen opererer finansielle bakmenn, enkeltpersoner eller organisasjoner som er vanskelig å identifisere.

– De involverer seg i hverandres arbeid, sitter i hverandres styrer og taler på hverandres konferanser. Vi må nå forholde oss til et helt annet, mer uoversiktlig og langt mer farlig «beist» , mener Nick Lowles.

 – De kan være neokonservative, kristne evangelister, rasister, hooligans, nasjonalister, sionister -og rike forretningsmenn. De holder sammen kun for en ting: De har en felles fiende i islam.

Norske grupper på 
listen over antiislamister

Organisasjonen «Hope not Hate» nevner flere norske organisasjoner og personer blant de over 300 antiislamistiske gruppene den har identifisert.

Deriblant finner vi den norske bloggeren Fjordman, den norske filialen av English Defence League, organisasjonen Mot islamisering av Norge, nettstedet document.no og Fremskrittspartiet.

Rasende


De to sistnevnte har reagert voldsomt på at de settes i denne båsen.

– Ja, jeg vet de er rasende. Men hvis du ser på kriteriene for hvorfor vi definerer dem som antiislamistiske, mener jeg det er åpenbart at de hører hjemme her: De mener at islam ikke er forening med vestlig demokrati, de mener islam er en trussel mot den vestlige sivilisasjonen og de klarer i liten grad å skille mellom muslimer og islam, sier Nick Lowles i organisasjonen «Hope not Hate».

– Det norske nettstedet document.no mener dere er finansiert av den militante venstreorienterte fagbevegelsen i Storbritannia, og at dere har deres egen agenda?

– Det stemmer ikke. Vi er sterkt mislikt av den militante venstresiden i Storbritannia, rett og slett fordi de synes vi er for moderate. Vi er finansiert av mange uavhengige grupper, og ikke knyttet til hverken partier eller fagbevegelse, hevder Lowles.

Frustrerte

Søndagens marsj i Brighton besto av mange frustrerte arbeiderklassemenn. De er, på samme måte som Anders Behring Breivik, rasende på egne politikere som de mener har sviktet vanlige engelske arbeidere. Masseinnvandringen til Storbritannia har gjort dem til en pariakaste.

– Jeg blir kvalm av å se hvordan de behandler oss. Vi får ikke lenger jobb, det går til utlendingene. Vi får ikke lenger vise at vi er stolt av å være engelske. Da er vi rasistiske. Jeg forstår Anders Behring Breiviks budskap, og er enig at det er politikerne som har sviktet. Dere har ikke engang en kolonifortid, likevel oversvømmes dere av innvandrere, sier Andy Chambers.

Den 23. april, er det St. George’s dag og feiring av Englands skytsengel. Det nærmeste man kommer en nasjonaldag.

Men det er lite som minner om 17. mai.

Dagen er de siste årene blitt kapret av de høyreekstreme i England. De bruker dagen til å gni inn budskapet om at England er for engelskmenn.

Søndag var det en gruppe kalt «March for England» som sto bak demonstrasjonen i Brighton. De har nære forbindelser til English Defence League (EDL) og andre høyreekstreme grupper, som English Nationalist Alliance, Stop Islamification of Europe og Causals United.