Derfor har han skapt sitt «eget språk»

Anders Behring kaller seg «fotsoldat», som er et mindre «pompøst» ord for «ridderjustitiarius».

Han utførte en «operasjon» på Utøya og ville bruke fjorden som et «masseødeleggelsesvåpen». Før terrorhandlingene «avemosjonaliserte» han seg selv. På Utøya vurderte han å «selvterminere». Han slo fra seg tanken på å  «ekspropriere» et fly for å komme seg unna. Breivik strør også rundt seg med begreper som «nasjonaldarwinister», «suicidalmarxister» og «anarkojihadister».

Video

 

- Almennhetens interesse bør prioriteres fremfor tiltaltes

Politisk redaktør i Aftenposten kommenterer bakgrunnen for at mediene ønsker å filme Anders Behring Breivik under vitneavhørene.

Militær sjargong

Terroristens måte å snakke har skapt hodebry for rettspsykiaterne som skal vurdere Breiviks tilregnelighet.

Psykiater Svenn Torgersen mener det mest fremtredende med Breiviks måte å snakke på er den «militære» sjargonen.

- Militæret har et eget språk, som du kan le av, som teknifiserer mennesker og ting. Man dreper ikke, man «tar ut mål». Man «dehumaniserer», for å bruke Breiviks ord. Han har laget seg en militaristisk verden der han skal være soldat, sier han.

-Tror du han bruker dette språket som en forsvarsmekanisme?

- I militæret oppsto et slikt språk for å hindre soldatenes empati, men jeg tror ikke det er uttrykk for et forsvar hos Breivik. Jeg tror han har tatt språket fordi han overidentifiserer seg med militæret, han tiltrekkes av det militære, vold og skytevåpen og er på en måte 150 prosent militær. Jeg tror ikke han har måttet gjøre så mye for å få til det han har gjort, jeg tror det ligger i hans personlighet.

Anders Behring Breivik ble fritatt for verneplikten.

Breivik - Hadde ikke klart å bruke et normalt språk

Selv hevdet Breivik på fredag at han snakker som han gjør for å distansere seg fra terrorhandlingene.

- Jeg tror ikke jeg hadde klart å gjennomføre denne rettsaken eller politiavhørene med mindre jeg konsekvent hadde distansert meg fra det og prøvd å avemosjonalisere meg og bruke et teknisk språk. Hvis jeg hadde prøvd å bruke et mer normalt språk, tror jeg ikke jeg hadde klart å fortelle om det i det hele tatt, sa han i retten.

- Veldig lik Hitler

Retorikk-professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over Breivik har utviklet «fagbegreper» som samsvarer med hans måte å se verden på.

- Han tenker militært og skal bringe frem dette verdenssynet. Da må han vise seg frem i retten som en slags teknisk ekspert.

Berge mener Breiviks retorikk minner om nazistenes.

- Han er jo i sin argumentasjon veldig lik Hitler i Mein Kampf. Nazistene brukte et teknisk og instrumentalistisk fagspråk om de som skulle utryddes fordi de definerte dem utenfor menneskeheten, enten det var jøder, homofile eller sigøynere. Han er også lik i løsningene han ser på problemene, der muslimene er det ultimate onde, sier han.

- Kjemper mest for seg selv

Jens Elmelund Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen, har forsket på Breiviks såkalte manifest.

Han mener Breivik snakker som han skriver; teknisk og uten følelser.

- Som retoriker blir jeg noen ganger i tvil om hva han egentlig vil oppnå med sitt språk. Skal man få med seg andre, må man appellere til følelser. Det man får en fornemmelse av, er at dette handler vel så mye om ham som person. Sett fra et retorisk synspunkt, ser det ut til at han kjemper mer for seg selv enn for saken. Det er interessant, fordi mye av retorikken handler om at han ofrer seg for saken, sier Kjeldsen.

En viss logikk

Han mener Breivik fremstår som rasjonell og logisk, men uten følelser, når han forklarer seg.

- Det er en  viss  logikk i det han sier, og han vet hvor mye symboler betyr og bruker disse bevisst, slik man gjør i militæret. Er du enig i hans grunnleggende premiss, verdigrunnlaget han bygger på, vil mye av det han sier gi mening. Men hans argumentasjonsgrunnlag er et veldig forstyrrende fundament og så langt fra vårt at det ikke gir mening for oss, forklarer Kjeldsen.

Mennesker som brikker

Når Breivik sier «legitime mål»,  og «individer» i stedet for mennesker, «operasjonen» om terroraksjonen 22.juli og «henrettelser», viser det at han tenker på andre mennesker som brikker i et spill man kan skalte og valte med. De oppfattes ikke som mennesker med følelser, sier Kjeldsen.

- Dette er en måte å dehumanisere mennesker på, og er teknisk og militært. Man ser denne språkbruken ved folkemord, etnisk utryddelse og andre sterke angrep på grupper. Men Breivik er ingen typisk Hitler-demagog, sier Kjeldsen.

Mennesker som kakerlakker

Det man så mye av fra nazistenes side, var en langt mer emosjonell språkbruk som aktivt gikk ut på å umenneskeliggjøre personer: For eksempel når nazistene omtalte jøder som rotter, eller når tutsiene i Rwanda ble omtalt som kakerlakker, det vil si skadedyr som må utryddes. Denne språkbruken maner til aksjon. Når Breivik har brukt denne formen for språkbruk, har det vært relativt distansert, ifølge Kjeldsen.

I den første rettpsykiatriske erklæringen ble mange av uttrykkene  til Breivik klassifisert som «neologismer»  - nyord –  et viktig begrep i diagnosen av en psykotisk person. Den vurderingen er psykiater Svenn Torgersen uenig i.  

Narsissistisk

- Han bruker ofte ordet «pompøst. »Det er interessant, for på meg virker det som om det er noe pompøst over ordene. Det er temmelig narsissistisk. Han liker å skape ord fordi han ikke synes at ordene som finnes er gode nok. Han opplever seg som mer fremstående enn andre, og synes at ordene vanlige mennesker bruker ikke er så gode. Men det er ikke neologismer og schizofrene ord som er private, ikke kommuniserer og ikke gir mening, mener han.