I "Krisekommunikasjonsmanualen til fra det israelske prosjektet SAFE-COMMS fikk norsk politi følgende råd:
"Det anbefales å slutte informasjonsprosessen på et gitt punkt".
Målet for kommunikasjonen må være å forhindre kontroversiell debatt i etterkant av terroren".
Vri negativ info til noe positivt: "Bedre å si at glasset er halvfullt enn at glasset er halvtomt".
"Opinionen forventer ofte at det erfares en viss lærdom fra slike terrorangrep".
Offentlige uttalelser bør "konsentrere seg om å annonsere forbedringer, erfaringer og innføring av nye tiltak".
"Det anbefales å slutte informasjonsprosessen på et gitt punkt. Etter å ha gitt tilgjengelig informasjon på offisielle pressekonferanser og ha svart på journalistenes spørsmål, bør ytterligere meddelser bare skje i ekstraordinære tilfeller. Fra det tidspunktet bør pressemeldinger være den vanlige kommunikasjonskanalen".
I stedet anbefales fortrolige bakgrunnssamtaler med journalister for "å øke deres bevissthet".
Ikke la mediene få tilgang til øyenvitnene, enten det er polititjenestemenn, brannmenn eller hjelpearbeidere.
"Det er avgjørende betydning at all informasjon blir gitt gjennom en kanal, og at en hver person vet hvem som skal gi informasjon ut.
Her kan du lese hele ”krisemanualen” med råd om hvordan norsk politi og Regjeringen skulle håndtere mediene etter 22. juli, basert på erfaringer fra 25 ulike terrorangrep.
Retten fant Breivik tilregnelig og straffskyldig. Aftenposten har sammenlignet rapporten til Torgeir Husby og Synne Sørheim med den rapporten Terje Tørrissen og Agnar Aspaas har skrevet. Klikk og sammenlign punkt for punkt.
Norsk politi fikk PR-råd fra SAFE COMMS.
