«Ingen tør si hva de egentlig mener»

- Jeg synes ikke det er så mye åpenhet. Ingen tør si noe som helst, ingen våger å kritisere, sier Trine E. Aamodt.

Sønnen til Trine E. Aamodt var blant ungdommene som ble drept i løpet av det siste kvarteret på Utøya.

- Jeg føler at politiet går i forsvar, og ikke vil innrømme det alle ser. At det tok for lang tid. Vi må kunne forvente raskere hjelp. Jeg forstår det ikke. Jeg har ingen tiltro til politiet lenger, sier Aamodt.

- Politiets beredskap sviktet

Etter 22. juli har hun vært blant de etterlatte som har ønsket å gå åpent ut med kritikk av politiet.

Årsaken er enkel: Hennes sønn var blant dem som hadde overlevd hvis politiet hadde klart å komme raskere frem.

Hennes sønn Diderik Aamodt Olsen og de andre ungdommene som prøvde å gjemme seg ved pumpehuset på Utøya, hadde i en halv time sett blålysene fra land. Politiet ba dem holde seg i ro, hjelpen var snart fremme.

- Enten det var systemfeil, manglende ressurser eller feil under operasjonen, så må det være mulig å si at det tok altfor lang tid å få hjelpen frem. Jeg mener politiets beredskap sviktet fullstendig, sier Aamodt.

Fikk feil dødsbudskap

To dager etter at sønnen ble drept, var hun på vei hjem fra et informasjonsmøte for pårørende på Sundvolden. Da ringte politiet og fortalte at sønnen likevel var i live - og på et sykehus. Hun fikk to telefonnumre hun kunne ringe.

Etter to timer viste det seg at det hele var en feil. 

Les også

- Tre familier fikk feil dødsbudskap

Fikk feil dødsbuskap av politiet etter 22. juli, ifølge lederen for støttegruppen for de pårørende.

Hun har ennå ikke fått tilgang til telefonloggene, som viser hva politiet sa da Diderik og moren ringte etter hjelp. Det tok seks måneder med purringer, brev og telefoner før Aamodt fikk obduksjonsrapporten i februar.

- Vi har fått så mange ulike versjoner. Nå innrømmer politiet at Diderik ble funnet ved pumpehuset. Tidligere har vi fått to andre versjoner, og i begge påstår de at han ble funnet i vannet, druknet med skuddskader. Obduksjonen sier drukning, men vitnene forteller at han var veldig hardt skadet, men i live da politiet kom.

- Jeg har lest alle avhørene der Diderik er nevnt. Det er forferdelig å lese. Det er vanskelig å skjønne hvordan de skal klare å komme over det de har opplevd. Men det har gitt meg flere svar. Det evinnelige spørsmålet kommer hele tiden tilbake: Hvorfor tok det så lang tid for politiet å stoppe massakren?