Kommisjonen mener Breivik-rapporten har to vesentlige mangler

Kommisjonen skriver at de mener saken er tilstrekkelig belyst, og at retten på selvstendig grunnlag kan vurdere erklæringen.

DRK trekker frem det de mener er to vesentlige mangler:

• Kommisjonen mener at de sakkyndige i altfor liten grad har vurdert uttalelser fra Behring Breiviks mor, både i politiavhør og til det første sakkyndigeparet. Kommisjonen mener opplysninger derfra om at Behring Breivik endret adferd fra 2006 er viktig, og at Tørrissen og Aspaas ikke har redegjort for hvorfor de ikke har tatt hensyn til denne informasjonen.
• RMK mener Tørrissen og Aspaas ikke har tatt nok forbehold om generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser er tilstede. De mener at psykiaterne ikke har gjort godt nok rede for om symptomene på eventuelle personlighetsforstyrrelser har startet i barne- og ungdomsalderen.

DRK beklager i sitt svar til tingretten at de brukte formuleringen "til etterretning”, og den usikkerhet det skapte.

- Vi tar bemerkningene fra kommisjonen til etterretning, sier sakkyndig Terje Tørrissen.

- Vurderer du nå rapporten som godkjent eller ikke godkjent?

- Det har jeg ingen kommentar til.

Beklager "etterretning"

Dommer Wenche Elizabeth Arntzen startet rettsdagen fredag med å si at i brevet fra kommisjonen påpeker vesentlige mangler i Tørrisens og Aspaas' arbeid på to områder.

- Deres vurdering av personlighetsforstyrrelser er det ene, og det andre er vurderingen av drøftinger og opplysninger som mor til Breivik har gitt, særlig til det hun sa til de første sakkyndige Husby og Sørheim.

Hun presiserte også at kommisjonens påpekninger ikke gjaldt de sakkyndiges konklusjon, men drøftingene som leder til konklusjonen.

Dommeren sa at særlig disse to områdene vil  ha fokus under rettssaken.

Vanskelig godkjenning

Raporten til Agnar Aspaas og Terje Tørrissen har tidligere møtt motbør fra den rettsmedisinske kommisjon.

• 23.april kom nyheten om at kommisjonen ikke godkjente deres rapport, men ba om en tilleggsrapport der visse spørsmål måtte utdypes før en godkjenning kunne gis.
• 21.mai konkluderte med at de tok denne tilleggsrapporten "til etterretning". Denne formuleringen ble av flere parter oppfattet som lite klargjørende, at retten så seg nødt til å sende kommisjonen et brev der de ba om et klart svar på hvorvidt denne rapporten inneholder vesentlige mangler.

Det er disse to rapportene dommerne skal forholde seg til når de skal dømme Anders Behring Breivik til fengselsstraff eller tvunget psykisk helsevern.

I tråd med norsk rettspraksis skal en tiltalt dømmes som utilregnelig, dersom dommerne finner at det er tilstrekkelig tvil om tilregneligheten. Dette anses som det gunstigste for den tiltalte.

Omstridt behandling

Flere kommentatorer og psykiatere reagerte på uklarheten kommisjonen har skapt rundt denne rapporten.

Psykiater Arne Thorvik har blant annet uttalt at han tror saken har vært vanskelig for kommisjonen å behandle.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, har på kommentarplass beskrevet den vanskelige godkjenningsprossesen som en villet breinkrok fra kommisjonens side.

En villet beinkrok

Han mener kommisjonen har gjort sitt beste for å undergrave denne psykiaterrapportens troverdighet.

Aspaas og Tørrisen har i sin tilleggserklæring understreket at Behring Breivik fremstår som mer paranoid i retten enn hva han gjorde under deres undersøkelser.

Kommisjonen har bedt de to om å må gi utdypende opplysninger på tre punkter når de avgir sitt vitneprov 14. og 15. juni.