Kommisjonsleder grillet i 5 timer

Det var i utgangspunktet ventet at leder for psykiatrisk gruppe ved den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle, skulle bruke to timer på sin vitneforklaring.

Men hele rettsdagen gikk med til Melles forklaring.

Alle rettens medlemmer hadde kritiske spørsmål til hvordan kommisjonen kunne godkjenne den første psykiatriske rapporten uten merknader, men ta den andre rapporten «til etterretning».

I alt måtte Melle svare for seg i fem timer.

- Hvorfor hemmelighold?

Under behandlingen av den første sakkyndigrapporten skal kommisjon ha vurderte andre diagnoser på terroristen enn paranoid schizofreni, som Torgeir Huseby og Synne Sørheim konkluderte med.

- Hvorfor holdt dere det hemmelig, ville bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen vite.

- Vi diskuterte kravene for vrangforestillingslidelser, fortalte lederen av gruppen, Karl Heinrik Melle.

 - Skal det være slik at man først langt ut i hovedforhandlingen får vite at kommisjonen har vurdert andre diagnoser? Hvorfor har dere holdt denne uenigheten hemmelig til nå, spør Larsen.

- Vi har ikke holdt det hemmelig.

- Har vi fått vite dette før i dag?

 - Nei. Vi har sagt at det var ingen vesentlige bemerkninger.

Under Melles vitneforklaring kom det frem at de syv medlemmene i psykiatrisk gruppe hadde et møte etter at de først hadde foretatt elektronisk saksbehandling. 

Håndsopprekning

Da møtet startet, hadde man en håndsopprekning som viste at tre medlemmer mente det var vesentlige mangler ved den første psykiatriske rapporten. Tre var av motsatt oppfatning, mens den syvende ikke stemte.

Da møtet var over, var alle enige om å godkjenne rapporten «uten vesentlige merknader».

 

- Vi har juryordninger, og da begynner man ikke med avstemninger. Hvorfor begynner dere da med å spørre om man er enige i at det ikke er vesentlige merknader, spør Larsen.

- Dette var ikke begynnelsen av saksbehandlingen. Vi hadde allerede drevet saksbehandling i basen. Det var naturlig. For å si det sånn var inntrykket at vi da kunne spare tid.

- Hvorfor er det et mål å bruke mindre tid? Dette er norgeshistoriens største straffesak?

Melle svarte med å si at det ikke var slik han mente å ordlegge seg.

Vurderte ikke manglende ene-samtaler

Dommer Arne Lyng ville vite om kommisjonen fant at grunnvilkårene for å fastslå diagnosen schizofreni, var til stede. Lyng spurte om flere spesifikke kriterier som måtte være på plass. Melle måtte erkjenne at de i alle fall på ett punkt hadde vært i tvil. Han mente likevel at de sakkyndige hadde gitt en god vurdering, som kommisjonen støttet seg til.

Lyng stilte også spørmål om hvorvidt kommisjonen tok stilling til at Sørheim og Huseby ikke gjorde individuelle vurderinger av Breivik.

I deres erklæring heter det at de av emosjonelle og intellektuelle grunner ikke kunne utføre separate observasjoner av Behring Breivik. 

 

- Da dere vurderte om de utførte arbeidet i tråd med mandatet, gikk dere inn på denne begrunnelsen? spurte Lyng.

- Kan ikke huske det. Jeg vet at jeg har lest dette.

- Det vises til ressursbruk, og at de hverken emosjonelt eller intellektuelt kan gjennomføre enesamtaler. I forhold til god fremgangsmåte, har kommisjonen gjort seg noen tanker rundt denne begrunnelsen?

- Det ble ikke drøftet. Sånn jeg leser dette, er det en avveining for å besvare mandatet, svarer Melle.

- Men hovedspørsmålet er hvorfor de ikke har samtale hver for seg. Ifølge mandatet skal man ha uavhengige vurderinger. Har kommisjonen diskutert og vurdert om dette er en uavhengig vurdering? sa en tydelig irritert Lyng.

- Det er et definisjonsspørsmål. Hva er uavhengig? Vi oppfattet at de to sakkyndige måtte gjøre selvstendig vurderinger. At de sakkyndig bare hadde fellessamtaler, ble ikke bemerket.

- Det var ikke mitt spørsmål. Har dere vurdert om de sakkyndige har kommet til sine enkeltstående vurderinger sammen eller selvstendig, spør Lyng. 

- Det ble ikke vurdert, sier Melle.

Dette er også en kritikk fra professor Einar Kringlen. Han mener det er synd at Husby og Sørheim ikke snakket med Breivik hver for seg. Der har Aspaas og Tørrisen hatt en annen og bedre fremgangsmåte, mener professoren.

- Feilen er at man kan gå i samme felle - at hvis den ene blir overbevist om noe, så vil den andre følge med. En kan tenke seg at den ene her er en eldre overlege, den andre en yngre psykiater, og at det kan spille en rolle. Men det er spekulasjoner, sier Kringlen.