Professor i retten: Som å være i psykologisk fengsel
Psykiatri-professor Ulrik Fredrik Malt trekker frem høyt fungerende autisme/Aspergers syndrom som en av flere mulige diagnoser, og sier om de som har denne sykdommen at det er som å være i psykologisk fengsel.
Malt var til stede da Anders Behring Breivik kom inn i rettssal 250 første dag av rettssaken:
- Det jeg så var ikke et monster, det var en dypt ensom mann, som egentlig er født med Aspergers syndrom, sier han.
Den andre mulige diagnosen han trakk frem, var Tourettes syndrom.
Psykiatri-professor Ulrik Fredrik Malt er engasjert av bistandsadvokatene for å gi en vurdering av totalbildet av utilregnelighetsspørsmålet, og å forklare for retten hvorfor to sakkyndigrapporter har kommet fram til ulike konklusjoner.
Han gikk gjennom en rekke ulike diagnoser og pekte på tegn som støtter opp under disse.
- Høyt fungerende autisme/Asperger syndrom. Det kan foreligge denne type sykdom. Vi kan ikke utelukke det, sier Malt.
Sjelden diagnose
Malt er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og avdelingsoverlege på Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet.
Han sier at høyt fungerende autisme/Asperbergs sykdom er en type sykdom som skyldes en forstyrrelse av hjernens utvikling og at den er relativ sjelden.
- Vi kan lide med dem, forstå at de har det vondt i denne ensomheten. De er i et psykolgisk fengsel på grunn av nervesystemets måte å fungere på, sier Ulrik Fredrik Malt, professor i psykiatri.
Malt trekker i sitt vitneprov frem flere forhold ved Anders Behring Breivik som han mener taler for denne diagnosen, samt trekk som tyder på diagnosene tourettes of narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Aspergers-diagnosen ble også vurdert i de to sakkyndig rapportene, og hvordan de to rettspsykiatrisk sakkyndig-teamene vurderte muligheten for asperbergs kan du lese i vår sammenligning av de to rapportene.
Vektla ulike ting
Ifølge Malt kan de to parene med sakkyndige ha konkludert ulikt fordi de har lagt merke til og lagt vekt på forskjellige ting.
Han ga retten en grundig redegjørelse for hvordan man stiller en psykiatrisk diagnose.
- Jeg reagerer som psykiater på at man bare fremstiller et menneske som en ond djevel. Han er også et menneske med tanker og følelser. Vi må prøve å forstå bakgrunnen for dette i et menneskelig psykologisk perspektiv.
Ikke biologiske funn
Malt slår fast at en psykiatrisk diagnose ikke hviler på biologiske funn, men på vurderinger på bakgrunn av beskrivelser av adferd som man er enige om i fagmiljøene.
- Det viktigste verktøyet er en målrettet, kunnskapsstyrt samtale. Man ber ham fortelle om tanker og indre liv, men så styrer vi samtalen og stiller spørsmål for å avkrefte eller bekrefte mulige symptomer, sa Malt.
- Tiltalte kan tilpasse seg
Professoren var meget klar på at Breivik kan ha endret sin adferd før han møtte de andre sakkyndige.
Breivik hadde lest hele den første erklæringen, og han kunne følge med i mediene på hvordan eksperter fortalte hva slags svar man som passer til hvilke diagnoser, i samtalen med en pasient.
- Tiltalte er ikke dummere enn at han kan lese og få med seg dette her. Da kan han tilpasse seg.
Så sitter han her...
Slik avsluttet Malt sitt vitneprov:
- I virkeligheten forsøker han (Breivik, red.anm.) å komme ut av sitt eget fengsel, men så ender han med ikke bare å ha ødelagt sitt eget liv, men mange andres liv, og vi sitter her med et medmenneske som ikke bare kommer til å bli sittende i sitt indre fengsel, men nå også et ytre, for resten av sitt liv.
Han sa til slutt at det vi ser er mye mer enn ren høyreekstremisme.
- Dette er ikke bare en tragedie for Norge og for oss, mener jeg, men også en tragedie for Breivik.
Spesial
Slik rammet 22.juli
Hver uke, ett ord
Kjetil Østli om rettssaken
De sakkyndige
Psykiater-rapportene
Nyhetsgrafikk
