Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer

Mandag starter rettssaken mot Anders Behring Breivik, som er tiltalt for å ha drept 77 mennesker 22.juli i fjor.

De to rapportene utarbeidet av fire sakkyndige konkluderer stikk motstatt: Synne Sørheim og Torgeir Husby mener Behring Breivik var psykotisk da han gjennomførte terrorangrepene og dermed er strafferettslig utilregnelig, mens Agnar Aspaas og Terje Tørrisen mener Behring Breivik ikke var psykotisk, og kan idømmes fengselsstraff eller forvaring.

Les også

- Det norske systemet kan gi mange feilaktige frifinnelser

Norge er det eneste landet i verden hvor en diagnose er nok til å slippe straff.

I etterkant av dette har debatten rundt de sakkyndiges makt i rettssapparatet og reglene for tilregnelighet blusset opp. Mange har i tillegg kritisert statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh for ukritisk å ha akseptert den første rapporten, til tross for at andre psykiatere kritiserte metodebruk og de sakkyndiges konklusjon.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.

De gikk, sammen med Riksadvokat Tor-Aksel Busch, imot nye sakkyndige.

Riksadvokaten sier til Aftenposten.no at han på ingen måte støtter kritikken mot aktoratet, men erkjenner at man på et tidlig tidspunkt burde ha involvert flere sakkyndige.

Les også

Nye sakkyndige: - Behring Breivik har flere sympatisører i Norge.

Psykiaterne mener at støtten til Breivik viser at han ikke er psykotisk

Han har tidligere tatt til orde for en utredning av straffelovens regler om tilregnelighet, og mener en gjennomgang ikke er mindre aktuell etter at den nye sakkyndigerapporten kom tirsdag, med en annen konklusjon enn den første.

Vi har stilt Busch en rekke spørsmål om debatten og utfallet av rettssaken:

1. Ville det være riktig eller en mulighet for Norge å innføre et system der man dømmer først og så vurderer om vedkommende er tilregnelig og kan straffes, som i Sverige?

Jeg vil være forsiktig med å svare bastant ja eller nei på det, før tilregnelighetsproblematikken er utredet i vid forstand her i Norge. Ut fra det jeg har forstått av svenske kolleger er det ikke slik at man nødvendigvis er helt fornøyd med systemet der. Sverige skal ha hatt en utredning av sitt system, og sett hen til det norske. Det er viktig å utrede våre regler i full bredde med distanse til rettssaken som starter mandag. Man må på en nøktern og kjølig måte vurdere hva som er det beste systemet, og lovgivingsarbeidet bør åpne for alle muligheter uten bindinger. Når jeg har tatt opp dette spørsmålet, er det med erfaringer fra 22.juli, men også fra en rekke andre alvorlige saker hvor vi iblant stusser over at personer blir erklært utilregnelig og motsatt.

2. Hvorfor er Norge trolig alene om å bruke det medisinske prinsipp, altså at diagnose medfører utilregnelighet?

Jeg kan ikke gi et fullgodt svar på hvorfor vi har dette systemet. Det er en lovgivervurdering som ligger til grunn for systemet, som har vært diskutert fra tid til annen. Diskusjonen går mange år tilbake i tid.

3. Straffelovens paragraf 44: Den som er psykotisk eller bevisstløs, straffes ikke. Røster taler for å få den fjernet. Hva synes du om det?

Kjernespørsmålet i denne debatten er hva som skal til for å bli vurdert og dømt som tilregnelig eller utilregnelig. Da er man midt i kjerneområdet for paragraf 44, og paragrafen er en del av diskusjonen når vårt system skal utredes og vurderes. Men også hva vi gjør med personer som blir dømt som utilregnelig, hvordan vi ivaretar samfunnets behov for sikkerhet, er svært viktig. Jeg ønsker ikke å forskuttere standpunkter; jeg tar en utredning av systemet på alvor. Det vil ikke være unaturlig at påtalemyndigheten blir invitert med i utvalget som skal se på straffelovens regler om tilregnelighet.

4. Er sakkyndig-vurderingene grundige nok, på et generelt grunnlag? I Sverige har de egne rettspsykiatriske klinikker som vurderer folk.

Et av temaene som bør vurderes nærmere i omtalte utredning, er om man i større grad skal bruke innleggelse ved institusjon som et av grunnlagene for erklæringene i fremtiden. Men det er også viktig å påpeke at det i dag i de fleste tilfeller er enighet mellom de sakkyndige, også i saker hvor det har blitt oppnevnt nye sakkyndige. Det er et spesielt tilfelle som starter opp i retten mandag.

5. Kan Anders Behring Breivik nå ende opp med dom og fengsel?

Ja, det er et helt åpent spørsmål frem til dom foreligger. Aktoratet må – basert på den totale bevisførsel i retten – ta stilling til om det er ført tilstrekkelig bevis for at Behring Breivik er tilregnelig når prosedyrene påbegynnes

6. Hvorfor ble det kun oppnevnt to rettspsykiatrisk sakkyndige i denne saken? Bør man innføre en ordning med flere enn to?

Ved Riksadvokatembetet diskuterte vi i august fjor om en tredje sakkyndig burde oppnevnes. Det kunne bidratt til et bredere vurderingsgrunnlag. Vi hadde dialog med politi og statsadvokatene om spørsmålet, men prosessen med oppnevnelse av de sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby var kommet så langt at vi ikke gikk videre med dette spørsmålet. Sett i ettertid skulle vi ha gjort det, og det kan vi kritiseres for. Hvis jeg hadde fått en ny sak av tilsvarende karakter, som jeg inderlig håper at vi ikke får, vil jeg insistere på å oppnevne to grupper á tre sakkyndige fra starten av, som skulle ha utferdiget to uavhengige rapporter. Dette er erfaringslæring.

7. Hvorfor er ikke rettspsykiaterne pålagt å gjøre lyd- og eventuelt bildeopptak av samtalene med en siktet?

Det er et regelverksspørsmål som i liten grad har vært oppe til diskusjon. Det kan være naturlig å gå videre med dette senere som en del av utredningen av dagens system.

8. Burde de to første sakkyndige ha gjort opptak av Anders Behring Breivik?

Det ville vært helt galt å kritisere dem for at det ikke ble gjort opptak av samtalene. Dette er som nevnt et spørsmål om regelverk.

9. Først sa du at Husby/Sørheims vurdering ville bli stående, selv om det skulle komme til en motsatt konklusjon. Hvorfor var du så sikker i den saken?

Det er en noe fortegnet gjengivelse av det jeg sa. Jeg forsøkte å si litt om hva som skjer hvis retten er i tvil ved sin bevisvurdering. Vår formidling i det offentlige rom kunne utvilsomt vært bedre i det tilfellet. Min oppfatning er at dersom det eksisterer en reell tvil om tilregnelighet etter alle bevis under rettsforhandlingen er kritisk vurdert og vektet, vil det bli avsagt dom om tvungent psykisk helsevern.

10. Du sier at dersom det er tvil om Anders Behring Breiviks tilregnelighet, er dette nok til at han ikke kan dømmes til fengsel eller forvaring. Betyr ikke det at du sier at han uansett ikke kan dømmes, at det er avgjort?

Situasjonen nå, er at det er helt åpent om gjerningsmannen kan idømmes straff. Aktorene må foreta en samvittighetsfull prøving av bevis i saken. Dersom de mener det ikke er ført bevis for at han er tilregnelig, skal han dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern. Dette spørsmålet er som nevnt helt åpent, og vurderingen må gjøres etter bevisføringen er gjennomført. Retten skal på sin side vurdere det samme materialet, men det er ikke sikkert deres konklusjon faller likt ut med aktoratets.

11. Har bråket rundt psykiatrirapportene svekket tiltroen til det norske rettsystemet?

Jeg håper ikke det. Det er svært viktig at denne rettsaken finner sted, slik at vi får tatt et oppgjør med gjerningsmannen og de grusomme handlingene han gjennomførte. Det må skje på rettsstatens prinsipper, og det er viktig at man ikke øver vold på disse prinsippene selv om det er grufulle handlinger som nå skal til doms.

12. Statsadvokatene har fått kritikk for å ha vært kategoriske i sin tiltro til de første sakkyndiges arbeid. Støtter du dette synet?

Nei, jeg støtter ikke kritikken på noen måte. Det som ikke kom helt heldig ut, er som sagt vår formidling av hvordan en eventuell tvil om tilregnelighet slår ut etter all bevisførsel er foretatt. Det er også mitt ansvar. Vi tok tidlig høyde for den situasjonen som nå foreligger, i tiltalen tar vi uttrykkelig forbehold om at aktorene kan påstå straff. Jeg håper at alle vil ha tillit til at påtalemyndigheten gjør en god jobb.

13. Etter din vurdering: Hva bør aktoratets påstand bli, sett i lys av den siste sakkyndigerapporten?

Å svare på det i dag, vil være ikke å ta på alvor det som skal skje under hovedforhandlingene som starter mandag. Det vil være helt galt å konkludere før alle bevis er ført fra alle parter. Blant annet skal de sakkyndige uttale seg; ikke minst vil de første ha et åpenbart behov for å uttale seg om sine vurderinger og grunnlaget for disse. Vi skal også høre den rettsmedisinske kommisjonens vurdering. Det vil bli en dynamikk i retten, og det vil komme opplysninger som er av betydning for hva påstanden blir.