• I rettsal 250 i Oslo tingrett har 33-åringen endret forklaring på flere punkter.

    FOTO: Stein J. Bjørge

Slik har han endret sin forklaring

På flere sentrale punkter har Anders Behring Breivik endret forklaring. Han har sagt én ting i retten, og noe annet i avhør.

Mannen som drepte 77 mennesker 22. juli har som mål å bli dømt tilregnelig. Aftenposten har sammenlignet mange av forklaringene 33-åringen har gjort i retten med det han tidligere har sagt til politiet i avhør. Forskjellene er store.

- Det du sier her i retten, er det påvirket av at det sitter fire psykiatere foran deg? spurte aktor Svein Holden tiltalte under hans forklaring i retten.

- Selvfølgelig er det, svarte tiltalte.

- På hvilken måte?

- Nei, altså, jeg vet jo det at jeg risikerer jo å havne på galehus, og jeg vil gjøre det jeg kan for ikke å gjøre det.

Endrer forklaring

Selv innrømmet Behring Breivik flere ganger at han under sin forklaring tilpasset sine ordvalg til retten fordi han vil bli dømt som tilregnelig.

Den første sakkyndigrapporten til psykiaterne Torgeir Husby

Les også

- Endrer væremåte etter det han leser om seg selv

Men det vil være vanskelig å gi Breivik medieforbud, mener dommer.

og Synne Sørheim konkluderte med at Behring Breivik var psykotisk 22. juli, og derfor ikke kan straffes med fengsel eller forvaring.

Etter at han leste rapporten, og fikk tilgang til aviser og TV i desember, og kunne følge den offentlige debatten om hans tilregnelighet, har Behring Breivik på helt sentrale punkter endret forklaring:

  • Han har endret tidspunkt for når han startet planleggingen av terrorangrepene.
  • Han har trukket flere av kravene han tidligere har fremsatt, og sier det er noe han «ikke står for».
  • Han har tonet ned følelsesladede ord fra avhør.
  • Sier nå at ridder- og kommandørsystem er «ikke-eksisterende» og ikke viktig.
  • Han har fortalt mer om egne vurderinger på den 22. juli.

Slik startet det

Et av de viktigste punktene han snakker annerledes om i retten, er spørsmålet om når terrorplanleggingen startet.

I avhørene og det såkalte manifestet hevder Behring Breivik at dette skjedde allerede fra 2002, og at han fra han ble ordinert under et møte i London i 2002 har vært en sovende celle.

I retten innrømmer han imidlertid at det var først i 2006 han besluttet å gjennomføre et terrorangrep. På spørsmål fra Holden om hvorfor han tidfester det til akkurat dette året, svarer tiltalte at det var fordi han husker det var da han «spanet for første gang».

Innkjøp i 2010

Aktoratet på sin side mener at det var først i 2009 han begynte å tenke på å gjennomføre et terrorangrep og mener det ikke var noen «militær del» før 2010.

Den første anskaffelsen de mener kan knyttes til terrorangrepene var et innkjøp 23. april 2010.

- Det som er de faktiske realiteter er at jeg hadde en kapitaliseringsfase fra 2002 til 2006, så tok jeg et sabbatsår, og så hadde jeg en kompendieskrivingsperiode som ble etterfulgt av den operasjonelle delen. Det var vært en plan hele tiden, men, eh, man kan jo si at jeg begynte, og jeg bestemte meg for å gå den retningen i 2006, sa Behring Breivik i retten første uken.

- Opplever endring

Bistandsadvokat Siv Hallgren har lest gjennom avhørene av Behring Breivik og har i tillegg hørt hele hans forklaring i retten. Hun sier hun opplever en endring fra avhørene i hvordan tiltalte forklarer seg.

- Han gikk høyt ut i avhør den første tiden med ganske ekstremt syn

Les også

LO-lederen: Aldri mer 22. juli

- Aldri mer 22. juli, proklamerte LO-leder Roar Flåthen i sin 1. mai-tale.

på både det ene og det andre, noe som til en viss grad er modifisert nå. Den største endringen slik jeg opplever det er fra avhørene de første månedene etter 22. juli, sier Hallgren.

Hun mener også at tiltalte tilpasser sin forklaring underveis i saken.

- Etter min oppfatning er det en endring og tilpassing dag for dag. Det er tydelig at han leser, ser og hører kommentarer fra saken, sier hun.

På disse områdene har han endret forklaring:

Mindre følelser

Avhør: I avhørene, som tiltalte har gjennomlest og godkjent, omtaler Behring Breivik sine handlinger med langt sterkere ord enn han har gjort i retten. Han kaller handlingene 22. juli for blant annet «helt forkastelig", «sinnssykt jævlig». « ... et mareritt».

Retten: I sal 250 har tiltalte lagt stor vekt på ikke å vise følelser, og fremstille seg som en «fotsoldat». Under hans forklaring sa han dette om det han har gjort: «Altså, det som jeg har gjort, det er, det strider mot menneskelig natur og det finnes jo nesten ikke ord for den lidelsen og smerten jeg har påført alle de fornærmede og pårørende. Det kan vel ikke beskrives bedre enn det».

Nytt om riddersystem og uniform

Avhør: Begge gangene Behring Breivik ringte til politiet presenterte han seg som «kommandør» i motstandsbevegelsen. Under fengslingsmøtene i høst sa han at han var ridderjustitiarius i Knights Templar Norge og Europa og ønsket å stille i den hjemmelagede uniformen han er avbildet med i sitt eget manifest.

Retten: Sier tittelsystemet som er beskrevet i manifestet og i avhør var i markedsføringsøyemed. «Denne avgjørelsen har vist seg å være feil fra min side», sa han.

Da han ble konfrontert med «kommandør"-uttalelsen av aktor, sa han at det ikke var viktig i det hele tatt. Han skulle «selge et budskap" og brukte en pompøs fremstilling.  «Det er ikke et eksisterende system, og det i tillegg til uniformen og et par andre ting, er ikke et eksisterende system», sa han i retten.

Når startet planleggingen?

Avhør: I avhørene - og i manifestet - ga Behring Breivik inntrykk av at terrorplanleggingen startet i 2002, og at han var en sovende celle fra det angivelige stiftelsesmøtet i London.

I retten: I retten har han sagt at han startet å skrive manifestet i 2006. Utøya bestemte han seg ikke for før i juni 2011. Aktoratet har pekt på at den konkrete planleggingen ikke startet før tidligst våren 2009 ved opprettelse av selskapet Breivik Geofarm. De fleste innkjøpene er gjort i 2010 og 2011.

Trekker krav

Avhør: I de første avhørene fremstiller Behring Breivik terrorangrepene som ekstremt målrettet, hvor hensikten var å fremme flere krav. For å gi informasjon om andre terrorceller krevde han innføring av dødsstraff, bruk av tortur, avskaffelse

Les også

Russisk Breivik-nettverk opprettet

Terrortiltalte Anders Behring Breivik kommuniserer med russere som har etablert et nettverk til støtte for hans sak.

av Stortinget, innføring av et «Vokterråd» og fjerning av pressestøtten.

Retten: I retten «beklager» han at han kom med forslagene, tar avstand fra dem og sier det ble presentert på en «veldig uprofesjonell måte». Han sier han aldri burde formidlet dette, fordi det sender feil signaler. Om innføring av tortur og dødsstraff sier han i retten: «Det er ikke noe jeg står for». Og han sier han ikke hadde rett til å fremme disse kravene.

Regjeringskvartalet

Avhør: I avhør har tiltalte ikke ønsket å si noe om hva han gjorde de to minuttene han stoppet med bombebilen i Grubbegata, på vei til Høyblokken 22. juli. Kun at han stoppet for å sette på blålys.

Retten: Forsvarer Geir Lippestad har vært opptatt av å få tiltalte til å forklare sine vurderinger da han kom kjørende opp Grubbegata. Tiltalte sier at hjernen fungerte begrenset fordi han var i en «fight- or flightmodus». Han forklarer også mer om vurderingene de minuttene bilen sto i Grubbegata.

«Da tenkte jeg at jeg kommer til å dø om nøyaktig to minutter. Så tenkte jeg, ja, ja, jeg er jævla lite keen på det, men sånn er det. Og på det tidspunktet så ble refleksjonshjernen min koblet fra, så jeg handlet veldig instinktivt etter det punktet.» Til den ene meddommeren sier han at han også at han på det tidspunktet var sikker på at han var oppdaget.

Husker detaljer

Avhør: Etter massakren ved pumpehuset, hvor han drepte 14 mennesker, innrømmet tiltalte at han fikk «et bilde i hode», som han «prøvde å ignorere eller slette av minnet».  Han sier han var så preget at «han hadde problemer med å ta opp relevant informasjon om oppdraget, for eksempel det om helikopteret».

Retten: Forklarer detaljert om hva han sa for å lokke personene frem, hvordan han skjøt dem med flere skudd for å være sikker på at de var døde: «... jeg måtte gå mellom de jeg hadde skutt, og jeg så veldig nøye hva jeg hadde gjort og effekten av det jeg hadde gjort. Og jeg syntes det var helt grusomt», sa han.

Han har også forklart hvilke refleksjoner han gjorde da han så NRK-helikopteret, om hvordan han kom til å bli Norges mest forhatte person, om hvordan han vurderte å skyte seg selv, men kom på at han hadde forpliktet seg til å kjempe og heller ville la seg pågripe av politiet.

Les også:

Les også

Flere bilder

Anders Behring Breivik ble avhørt første gang her i hovedhuset på Utøya natt til 23. juli.

Spesial

Hver uke, ett ord

Illustrasjon: Arne Nøst

Kjetil Østli om rettssaken

Aftenposten-journalist Kjetil Østli forsøkte å oppsummere ukene i rettssalen ved å ta utgangspunkt i ett ord hver uke.

De sakkyndige

Psykiater-rapportene

Retten fant Breivik tilregnelig og straffskyldig. Aftenposten har sammenlignet rapporten til Torgeir Husby og Synne Sørheim med den rapporten Terje Tørrissen og Agnar Aspaas har skrevet. Klikk og sammenlign punkt for punkt.

Tidslinje

Dag for dag

Dette skjedde i rettssalen

Uke 1
Dag 1 - mandag 16. april.
Breiviks innledende opplesing
Dag 2 - tirsdag 17. april.
Dag 3 - onsdag 18. april.
Dag 4 - torsdag 19. april.
Dag 5 - fredag 20. april.

Uke 2
Dag 6 - mandag 23. april.
Dag 7 - tirsdag 24. april.
Dag 8 - onsdag 25. april.
Dag 9 - torsdag 26. april.
Dag 10 - fredag 27. april.

Uke 3
Dag 11 - torsdag 3. mai.
Dag 12 - fredag 4. mai.

Uke 4
Dag 13 - mandag 7. mai.
Dag 14 - tirsdag 8. mai.
Dag 15 - onsdag 9. mai.
Dag 16 - torsdag 10. mai.
Dag 17 - fredag 11. mai.

Uke 5
Dag 18 - mandag 14. mai.
Dag 19 - tirsdag 15. mai.
Dag 20 - onsdag 16. mai.

Uke 6
Dag 21 - mandag 21. mai.
Dag 22 - tirsdag 22. mai.
Dag 23 - onsdag 23. mai.
Dag 24 - torsdag 24. mai.
Dag 25 - fredag 25. mai.

Uke 7
Dag 26 - tirsdag 29. mai.
Dag 27 - onsdag 30. mai.
Dag 28 - torsdag 31. mai.
Dag 29 - fredag 1. juni.

Uke 8
Dag 30 - mandag 4. juni.
Dag 31 - tirsdag 5. juni.
Dag 32 - onsdag 6. juni.
Dag 33 - fredag 8. juni.

Uke 9
Dag 34 - mandag 11. juni.
Dag 35 - tirsdag 12. juni.
Dag 36 - onsdag 13. juni.
Dag 37 - torsdag 14. juni.
Dag 38 - fredag 15. juni.

Uke 10
Dag 39 - mandag 18. juni.
Dag 40 - tirsdag 19. juni.
Dag 41 - onsdag 20. juni.
Dag 42 - torsdag 21. juni.
Dag 43 - fredag 22. juni.

August
Dag 44 - Dommen, fredag 24. august.
22. juli-kommisjonens rapport, onsdag 15. august.

Nyhetsgrafikk

Siste nytt