Tingretten ber Behring Breiviks mor om unnskyldning

- Det er naturligvis å beklage overfor mor den uroen som oppsto omkring dette, sier dommer Ina Strømstad i Oslo tingrett til Aftenposten.no.

14. juni la rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby frem sin sakkyndigrapport, som ifølge påtalemyndigheten er avgjørende for at de mener Anders Behring Breivik ikke kan dømmes til fengsel.

Det ble lest opp detaljerte opplysninger fra morens kontakt med barnevernet og Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på 1980-tallet.

Klare regler

Straffeprosesslovens paragraf 118 og 119 sier at det skal innhentes samtykke dersom opplysningene legges frem i retten. Retten har plikt til å sørge for at taushetsbelagte opplysninger ikke kommer frem uten at taushetsplikten er opphevet.

- Retten la til grunn at dokumentene referert i den skriftlige erklæringen fra Husby og Sørheim var innhentet av politiet på lovlig måte. Da retten fikk en indikasjon for at det kanskje ikke var tilfelle, sørget retten for å få nødvendig samtykke, sier Strømstad.

Da dommer Wenche Elizabeth Arntzen dagen etter, 15. juni, forsto hva som hadde skjedd, reagerte hun umiddelbart og sørget for at samtykke ble innhentet. Samtidig nedla hun referatforbud.

Moren reddet retten

Hadde ikke moren gitt samtykke, kunne det fått følger for 22. juli-rettssaken. Slike feil kan i verste fall føre til at en dom blir opphevet, eller at retten må velge å se helt bort fra opplysningene.

- Selvsagt må alle som er ansvarlig for at bevisforbudet ikke overholdes, beklage. Beklagelsen må imidlertid rekke adskillig lengre enn til at opplysningene fremkom i åpen rett. Poenget er at det er forbud mot at retten i det hele tatt mottar og har anledning til å nyttiggjøre seg opplysningene, sier leder av Advokatforeningens straffeprosessutvalg, Erling O. Lyngtveit.

- Det er uheldig at slik skjer. Dette er et viktig humanitetsprinsipp, sier professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Jon Thorvald Johnsen.

Ukjent brev fra moren

7. juni sendte Ragnhild Torgersen, morens advokat, et brev til Oslo tingrett som hittil ikke har vært offentlig kjent. Her presiserte moren at hun ikke hadde gitt samtykke til opplesning av barnevernsrapportene eller opplysninger om henne.

«En tør minne om at avhørene av min klient skjedde på et tidspunkt der hun mottok behandling som følge av sjokket de påklagede handlinger påførte henne», skriver Torgersen.

- For oss har det vært umulig fullt ut å forsikre oss om at klientens prosessuelle rettigheter ivaretas. Vi har ikke hatt tilgang til sakens dokumenter og vet ikke hva som der er skrevet om moren og hva som det har vært aktuelt å legge frem i retten, sier Torgersen.

- Vi mener at det var galt av tingretten å lese opp morens personopplysninger uten at de som var til stede ble pålagt referatforbud og taushetsplikt, sier hun.

- Trakk samtykke

Statsadvokat Inga Bejer Engh understreker at politiet innhentet opplysningene på lovlig vis tidlig under etterforskningen.

- Tiltaltes mor hadde tidlig under rettsforhandlingen samtykket skriftlig til at helsepersonell som hadde helseopplysninger vedrørende familien kunne vitne i retten. Samme dag som de sakkyndige skulle vitne i retten ble dette samtykket trukket. Da samtykket ble trukket midt under hovedforhandlingen, hadde vi ikke full oversikt over hvordan politiet hadde fått tilgang på enkelte helseopplysninger om familien. Derfor ble mor på nytt kontaktet, og hun samtykket da under forutsetning om referatforbud, sier Engh.