- Vi har fremdeles en jobb å gjøre, sier direktør i Utlendingsdirektoratet, Ida Børresen.

I går fortalte Aftenposten om fire ektepar som ikke får familiegjenforening på grunn av de nye, strenge reglene som ble innført 1. januar 2010. Ett av disse parene er Lisa og Henrik Kjellerød. Hun søkte om familiegjenforening første gang i september 2010.

Les også

Disse ektefellene er uønsket

Etter at den nye utlendingsloven trådte i kraft i 2010 er antall familiegjenforeninger halvert.

- En gang fikk jeg beskjed om at de hadde mistet alle papirene mine. En annen gang sa de at jeg ikke fantes i systemet. Jeg sitter igjen med en bitter følelse. Tross alt, mannen min var i England i ti år, og landet mitt tok seg godt av ham. Her lever jeg tydeligvis uten å eksistere. Jeg føler meg oversett og glemt, sier Lisa Kjellerød.

- Den største utfordringen

Kjellerød er ikke den eneste som har havnet i kø hos UDI. Det er om lag 26 000 oppholdssaker og -klager inne til behandling. Av disse har ca. 4000 ventet i over ett år. Det er omtrent 6000 familieinnvandringssaker til behandling, 900 av disse har ventet over ett år.

- Jeg ser at i denne saken har det gått for lang tid, spesielt under klageprosessen. Det er ikke godt nok, sier Ida Børresen, direktør i UDI.

- Saksbehandlingstiden er vår største utfordring og noe vi jobber mye med. Det å få nei på en søknad kan være hardt nok, men å gå og vente lang tid på avslaget oppleves nok som desto verre, sier Børresen.

Saksbehandlingstid ned

De siste års arbeid med saksbehandlingstiden har gitt resultater. Antallet saker i kø er blitt redusert fra desember 2010 med omtrent 3000 saker. Det er spesielt store utslag i familieinnvandringssaker. Der har køen gått fra 9505 i desember 2010 til om lag 6000 i dag, og saksbehandlingstiden har i samme periode gått fra 159 dager til 84.

- For lenge

I antall saker som står i kø, gjelder i overkant av 4000 av disse asylsaker. Omtrent 700 av disse hadde ventet mer enn ett år i november 2011. Et tall som er altfor høyt, mener Ann-Magrit Austenå, generalsekretær for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). – Det å flykte er i utgangspunktet et tap av nære relasjoner og tilhørighet. Jo lengre tid det går før man kan begynne å slå røtter et nytt sted, desto verre er det, sier Austenå.

Dette ønsker de seg fra UDI

Aftenposten har snakket med flere ektepar som har vært innom Utlendingsdirektoratet opptil flere ganger. I løpet av den tiden har de rukket å irritere seg over små ting som de mener kan løses lett. Her er deres ønskeliste:


Telefon: Det blir mye venting i telefonen. Vi ønsker oss en chat-funksjon eller en e–posttjeneste der det ikke tar flere dager å få svar.

Hjemmesidene: Vi ønsker oss flere, helt konkrete undersider – med klikkbare eksempler på type dokumentasjoner som vil bli godkjent eller ikke.

Språk: På hjemmesidene mangler mye informasjon på engelskversjonen. Vi ønsker oss de viktigste sidene på flere av de vanligste søkerspråkene.

Én saksbehandler: Om du ringer, skriver e-post eller besøker servicesenteret får du aldri snakke med samme person. I flere tilfeller har én person gitt oss beskjeder som den neste sier er feil. Du får heller ikke e-post eller telefonnummer til konkrete saksbehandlere. Vi ønsker oss én person å forholde oss til.

Venting: Viktige brev sendes med B-post. Vi ønsker oss bekreftelser på mottatt søknad eller eventuelt andre papirer uten at vi må etterlyse det selv. Dette kan gjøres i e-post.

Oppfølging: At de ikke kontakter søker direkte om noe av informasjonen ikke holder, men heller gir deg avslag. Vi ønsker oss oppfølging for å unngå misforståelser.