Å fatte det ufattelige

No er min hug still

etter bylgja slo.

Ørnane heim stig

med blodga klo.

Olav H. Hauge

Hvordan kunne det skje at en ungdom i Norge, med trygg oppvekst og med 13 års skolegang kunne ende som kaldblodig massemorder? Et sted på veien må det ha gått fryktelig galt. Var det kombinasjonen av en hatefull ideologi og voldelige dataspill som lokket Anders Behring Breivik over grensen? Er det sykdom eller ondskap? Så mange spørsmål, så få svar.

Ord blir til handling.

Denne tragedien minner oss om at ord ikke er «bare» ord. Hatefulle ord kan bli handling og lede til vold. Det var Hitlers propaganda som beredte grunnen for holocaust. To bilder gikk igjen i nazistenes tenkning om jødene, sigøynerne, de psykisk utviklingshemmete og de homofile. Det var bildene av hagebruk og legekunst. Liksom hagen må holdes fri for ugress og snyltevekster, slik må noen påta seg ansvaret for å holde menneskehagen ren og velpleid. Hitlers retorikk var ladet med ord som sykdom, infeksjon, skadedyr, forråtnelse, farsott, syfilis, pest, basiller, bakterier. «Oppdagelsen av det jødiske viruset», sa han til Himmler i 1942, «er en av de største revolusjoner som har skjedd i verden. Den strid vi fører i dag er av samme type som den Pasteur og Koch førte i det forrige århundre...Vi kommer bare til å gjenvinne helsen gjennom å likvidere jøden.» Hvis vi bytter ut «jøde» med «muslim», kunne dette ha vært skrevet av Breivik.

Renhetslengselen er livsfarlig, når vi snakker om menneskehagen. I den hagen tilhører vi alle én rase, den menneskelige.

Ansvar.

De som omtaler mennesker med en annen hudfarge eller annen religion som snyltere, parasitter og kriminelle, bidrar til å berede det jordsmonn som Breivik sugde næring fra. De som snakker hatefullt om innvandrerne i Norge, påtar seg et stort ansvar for at noen en dag kan oppmuntres til å gripe til våpen for å gjøre landet vårt «muslimfritt».

Våre politiske ledere, som har gjort en forbilledlig innsats disse dagene, har sagt at denne tragedien kan gi oss et bedre Norge. Jeg tror på det. Men det forutsetter at vi alle står opp og bekjemper rasisme og muslimhat. Det vil også være den beste måten å hedre minnet til alle de som døde. Det vil gi mening til meningsløsheten.

Jeg håper at de sørgemarkeringene som nå kommer, i større grad enn hittil vil speile det flerreligiøse og flerkulturelle Norge. Det var et slikt Norge mange AUF-ungdommer ga sitt liv for og som drapsmannen ville avskaffe. De skal ikke ha dødd forgjeves.