Advarer nordmenn mot selskaper i gråsonen

Bare fire-fem år etter at tusenvis av nordmenn tapte milliardbeløp på World Games og The Five Percent Community, forsøker nå lignende selskaper å verve medlemmer.

Tesen ser ikke ut til å slå feil: Når tidene blir dårligere og når flere havner i arbeidsledighetskø, fristes både flere til å etablere og å delta i denne type virksomhet.

– Tiden er perfekt. Folk er åpne, klare og villige, sier en av stifterne av de nye selskapene, amerikaneren Jay Kubassek, i en skrytevideo av selskapet CarbonCopyPro som er lagt ut på nettstedet YouTube.

Oppsvinget bekreftes av Lotteritilsynet og skatteetaten. I et par år var det nærmest dødt, men ut på vårparten i fjor dukket flere nye aktører opp. Minst ti selskaper er nå aktive på det norske markedet. Veksten settes i sammenheng med den globale finanskrisen som oppsto høsten 2008.

– Jeg tror kanskje ikke vi får en ny stor bølge, slik det var i 2003 og 2004, men vi vil få en underskog av små pyramider. Dette fenomenet lever nemlig i beste velgående, og i skrivende stund er jeg helt sikker på at der er noen som prøver å finne på noe nytt, sier førstelektor Gorm Kunøe ved Handelshøyskolen BI, som har fulgt denne bransjen i en årrekke.

Vi kommer til å dele ut Rolex-klokker i tusentall, samt hundretalls av biler. Dan Andersson – en av lederne i Enigro

Lokkemidler

De nye selskapene har mange likhetstrekk med forrige generasjons nettverk av denne typen. Det mest iøynefallende er hvordan ledelsen presenterer virksomheten. Noen av «slagordene» går igjen i flere selskaper, og felles for mange av dem er at de lokker med god fortjeneste og et nytt og økonomisk bekymringsfritt liv.

– Vi kommer til å dele ut Rolex-klokker i tusentall, samt hundretalls av biler. Og noen av våre fremste distributører vil få luksusvillaer i Thailand, lover Dan Andersson – en av lederne i Enigro, ett av nettverksselskapene som har markedsført seg offensivt de siste månedene.

Enigro skal ha det de kaller en verdenslansering i Frankfurt til helgen. Bak dette selskapet står blant andre flere nordmenn som var aktive i selskaper som opererte på begynnelsen av 2000-tallet – og som etter hvert gikk overende. En av dem er styrer nå virksomheten i Asia, der selskapet synes å ha fått et visst fotfeste i noen land – blant annet Thailand. I Europa har det spesielt slått an i Ungarn.

Nordmannen er lite villig til å fortelle om selskapet til Aftenposten, men erkjenner at selskapet har likhetstrekk med tidligere selskaper i denne bransjen. Han var selv aktivt med i GiiCorp før dette gikk overende i 2006. I dag skylder han på bakmennene for det som skjedde den gangen. Han har større tro på Enigro, og selskapet skriver følgende i en e-post:

– Forretningsmodellen er unik, friksjonsfri å bygge, intelligent og tidsriktig.

Arenaskifte

Det tidsriktige er blant annet bruken av ulike nettsamfunn i markedsføringen. Ett av de mer klassiske kjennetegnene på disse selskapene – vervemøter i bygd og by rundt omkring i landet – er nemlig ikke lenger så vanlige. Nå brukes nettsteder som Facebook, Twitter og YouTube i markedsføringen. Samtidig virker det som om selskapene er mer bevisste på at det kom en ny lovparagraf om pyramidespill i 2006.

Denne paragrafen stempler ethvert system som ulovlig, dersom det oppnås inntekter som følge av at andre verves som medlemmer. Dette har medført at de nye selskapene nå fremstår med et sterkere fokus på et produkt eller en tjeneste. I de fleste av selskapene som nå opererer i Norge, er imidlertid dette produktet svært uklart. Presentasjonene av produktene fremstår som diffuse.

– De gjemmer seg bak MLM-begrepet (nettverksmarkedsføring), kaller det direktesalg og lover gull og grønne skoger. De ødelegger for hele bransjen, og det er utrolig at Lotteritilsynet aksepterer disse selskapene, sier styreformann Jan-Fredrik Torgersen i Direktesalgsforbundet i Norge (DF), som organiserer den lovlige delen av nettverksbransjen.

Gråsone

Lotteritilsynet mener på sin side at det kan være vanskelig å få et detaljert innsyn i virksomhetene, og dermed kunne avgjøre om selskapet er på rett side av loven eller ikke. Seniorrådgiver Trude Felde i tilsynet forteller at minst 50 prosent av inntektene skal være generert fra salg for å være et lovlig nettverksselskap. Men det er ofte en betydelig utfordring å finne ut hva som egentlig er produktet, og å verdisette dette.

– Hittil har vi derfor ikke konkludert med noe. Derfor kan vi foreløpig ikke si noe annet enn at disse selskapene opererer i en gråsone, og vi vil oppfordre publikum til å være forsiktige, sier Felde.

Søkelyset er blant annet rettet mot selskaper som helt eller delvis er etablert av personer som var aktive i virksomheter som kollapset i forrige runde. Ledelsen i minst fire-fem av de nye selskapene består av «kjente navn» fra selskapene som opererte på begynnelsen av 2000-tallet. Førstelektor Gorm Kunøe tror de finner frem gamle nettverk, for å kunne bygge nye selskaper. Og han er ikke overrasket over at mange hiver seg på – også dem som tapte penger sist.

– De har nemlig erfart én ting: Kommer de med tidlig, øker sjansene for å tjene penger. I tillegg er det også mange blant disse som fortsatt har stor respekt for toppene, sier han.