På pilegrimsferd
Afghan refugee comittee har lagt planer for 70 deltakere i marsjen hele veien frem til Stortinget, men talsmann Zahir Athari sier de har fått henvendelse fra langt flere som også vil delta.
- Vi får problemer med blant annet å få frem nok mat, men leter etter løsninger. Foreløpig vet vi derfor ikke hvor mange som starter fra Nidarosdomen med ryggsekk og sovepose, sier Athari, som bemerker at de er glade for den store interessen i afghanernes egne rekker selv om det gir logistikkproblemer.
Innspurt
Nå pågår den hektiske innspurten før marsjen.
En kampanjebil er anskaffet og skal følge "afghanertoget" langs pilgrimsruten.
Afghanerne har også skaffet fargerike bannere med et klart budskap om at Norge ikke må sende dem hjem til krigen i Afghanistan.
- Situasjonen er forverret i Afghanistan siden sultestreiken i Oslo og Trondheim i fjor sommer, mener Athari.
Han poengterer sterkt at dette ikke er en protestmarsj, men en måte å kommunisere på med vanlige nordmenn de møter på den 648 kilometer lange pilgrimsveien til Oslo.
Illegale deltakere
Totalt 1900 afghanske asylsøkere er fortsatt her i landet. Athari sier flertallet av dem har fått avslag på asylsøknaden og lever her illegalt.
En rekke av de som har "gått under jorden" skal delta i marsjen.
- De tar sjansen på at politiet ikke pågriper dem som deltakere i marsjen, men selv har jeg unnlatt å tenke den tanken. Vi går til Oslo for å skape forståelse for å få bli her så lenge krigen raser i vårt hjemland. De fleste av oss er så unge at vi ikke vet om noe annet enn krig. Krigen har pågått i Afghanistan i 30 år. Vi er krigstrette og søker et bedre liv, sier Athari.
Men nå sliter mange også i Norge.
- De som har fått avslag, lever i konstant frykt for å bli pågrepet for hjemsendelse til Afghanistan. Mange tør ikke bo i leiligheten sin om natten fordi politiet vanligvis slår til da. De frykter også pågripelse på jobb. Dette er et slitsomt liv. Derfor vil de marsjere mot Oslo, sier Athari.
Foreslår kunnskapshær
Atharis store ønske overfor det norske folk er at afghanske asylsøkere får bli i Norge i minst tre år og at de i denne tiden tilbys utdannelse som inkluderer kunnskap om demokratibygging, menneskerettigheter og kvinnesak.
Slik mener han norske myndigheter kan bygge opp en kunnskapshær som kan sendes hjem til Afghanistan for å gjøre en viktig fredsbevarende innsats den dagen krigen er slutt.
Alle som deltar i «Afghanertoget» vil ha fargerike flagg på ryggsekken der det står «Ikke send oss tilbake til krigen».
Underveis vil de samle underskrifter til støtte for dette budskapet. Underskriftskampanjen pågår samtidig alle steder der det bor afghanske asylsøkere og nordmenn som støtter dem.
Støtten kommer fra en rekke organsiasjoner. Ifølge Athari gjelder dette blant annet fra Kirkens Bymisjon, Kirkerådet og Amnesty.
Skottetogets motstykke
En bondehær overrasket i år 1612 det såkalte «Skottetoget» med leiesoldater på vei til Sverige. De ble tatt i bakholdsangrep i Kringen rett sør for Otta der også «Afghanertoget» skal passere.
- Vi har helt andre og fredelige hensikter enn de skotske leiesoldatene, sier Athari da han får høre om den historiske hendelsen.
Han har også merket seg at det i 1932 ble gjennomført en protestmarsj mot sult fra Trondheim til Oslo.
Langs pilegrimsveien passerer Afghanertoget en rekke tettsteder og byene Lillehammer og Hamar.
De skal innom Eidsvollbygningen og Trandum der asylsøkere holdes i varetekt før uttransport.
Mye av pilegrimsveien går i jomfruelig norsk natur, ikke minst over Dovrefjell.
- Vi er vant til å gå. Mange av oss har gått 200–300 mil av fluktruten fra Afghanistan til Europa. Selv jobbet jeg meg hit og brukte nær fire år på turen, forteller Zahir Athari.
