Afghanistan-styrke allerede redusert

• Kronikk:

Det betyr at Norge rent faktisk har trappet ned den militære tilstedeværelsen i Afghanistan, noe den rødgrønne regjeringen i Soria Moria II-erklæringen varsler at kan bli aktuelt.

Soldatene som i går sto oppstilt i Rena Leir tilhører Forsvarets spesialkommando. I halvannet år har norske spesialsoldater vært på oppdrag i og rundt Kabul. De har ifølge Forsvaret stoppet selvmordsbombere som skulle forårsake blodbad under valget. De har bidratt til arrestasjoner av opprørsledere, beslaglagt store mengder eksplosiver og narkotika, og drevet opplæring av Kabul-politiets beredskapstropp.

Med et halvt års opphold har norske spesialsoldater vært i Kabul siden april 2007. Nå er det ikke planlagt noe nytt oppdrag. Avtroppet forsvarssjef Sverre Diesen har uttalt at de kan være tilbake igjen i 2011, om Regjeringen ønsker det. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun ikke kan se bort fra at det kan skje. Ny forsvarssjef Harald Sunde sier han ikke vet. Men at videreføring av basen Meymaneh i Nord-Afghanistan, samt opplæringen av afghanske hærstyrker som norske offiserer nå en stund har vært med på, har hovedfokus i overskuelig fremtid.

«Dårlig signal».

I går vakte det betydelig politisk misnøye at de rødgrønne åpner for nedtrapping i Afghanistan. Ny leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Høyres Ine Eriksen Søreide, kalte det et dårlig signal. Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken kalte det nye toner, og et tydelig signal om nedbemanning.

Men i praksis har Forsvaret de siste 15 månedene allerede trappet kraftig ned, i Afghanistan. Tall Aftenposten i går fikk bekreftet fra Forsvarets operative hovedkvarter viser at styrken i juni i fjor tellet 599, eksklusive spesialsoldater i et antall av inntil 150. I dag er totaltallet ca. 480. Det gir en reduksjon på ca. 270 personer.

Oppdrag avsluttet.

Aftenposten konfronterte i går forsvarsministeren med at spesialsoldatenes hjemreise faktisk innebærer en nedgang i personell i Afghanistan.

–Det gjør det, for en periode. Vi kan ikke opprettholde et så stort bidrag med spesialstyrker over tid. De må restituere seg. Vi ser ikke bort fra at de kan komme tilbake, men det blir en ny vurdering, sier Strøm-Erichsen.

–Også den store norske utrykningsstyrken i Nord-Afghanistan avsluttet sitt oppdrag, i fjor sommer. Viser ikke også dette at antall norske soldater har sunket de siste to årene?

–Vi har økt antallet i basen i Meymaneh, uten at det veier fullt opp for utrykningsstyrken. Men alt i alt mener jeg vi har ligget nokså stabilt på antall personer i den senere tid, sier hun.

–Ikke nye signaler.

Strøm-Erichsen avviser samtidig at Regjeringen har kommet med nye signaler.

–At det kan bli aktuelt å trappe ned er ikke noe nytt. Jeg har sagt at vi ikke skal være i Afghanistan én dag lenger enn nødvendig. Men det viktigste i Soria Moria II er setningen om at vårt sterke sivile engasjement skal opprettholdes, det samme skal det militære. Det er ikke snakk om noen uttrekking, og overhodet ikke snakk om uttrekking uten at vi er blitt enig med Nato. Vi gikk inn sammen med de allierte, og vi vil gå ut med de allierte. Jeg er spesielt forundret over at Ine Eriksen Søreide dette som nye signaler, sier hun.

–Men jeg har også sagt, at et langsiktig engasjement i Afghanistan ikke nødvendigvis innebærer den samme løsningen som i dag. For det militære nærværet har vi vært veldig bevisst på opplæring av afghanske styrker, som hæren. Vi kan ikke vinne freden i Afghanistan, den må afghanerne selv vinne. Men vi er også opptatt av politiet, av fangebehandling, av rettsvesenet i Afghanistan, der ufaglærte i dag dømmer etter sedvane. Det er mange ting som er viktig for sikkerheten i Afghanistan, sier Strøm-Erichsen.