Ali solgte heroin for 25.000 kroner daglig

På en normal dag kunne Ali tjene 25.000 kroner. Hver uke fikk han to kilo heroin, som han solgte videre. Han hadde direkte kontakter med russiske leverandører. Han hadde mye penger, og reiste til Nederland og Tyskland. Hadde freshe klær. Gikk på barer.

Selv om han tjente mye, gikk pengene fort ut igjen. Han hadde ikke noe sted å bo. Han var kastet ut fra familien på grunn av sitt ekstreme temperament. Han brukte i stadig større grad kokain og hasj selv. Kokain for å kunne selge uten å sove. Selge hele døgnet. Slik husker han dobbeltlivet som aktiv selger i Oslo.

Kjappe penger.

Det siste året fikk han nok. Han blir kvalm av Akerselva. Eika. Miljøet. Stadig flere selgere fra Europa kommer til Oslo. De er kun ute etter én ting. Profitt. Pusher til hvem som helst. Barn. Fedre. Familier.

Ali liker ikke den nye taktikken. Selv vil han ikke selge til barn. Bruker heller øyekontakt og ser nøye an hvem som er potensielle kjøpere. De andre lar han gå.

–Nå er det så mange selgere fra Europa at alle de norske er presset ut. Afrikanere som oppholder seg ulovlig i Europa. Unge arabere fra Palestina og Iran. De nye selgerne tenker kun på å tjene mange penger raskt, sier Ali.

I Norge får de den beste prisen. Legehjelp. Og sett fra deres synspunkt: gode fengselsforhold.

Ali har gitt seg med salget, men bruker fortsatt. Nå er han 29. Han har gått ned til 1 gram om dagen. Bruker kokain bare annenhver uke. Men denne ettermiddagen hjelper han en kamerat med å få solgt unna hasj under Hausmannsbroen langs Akerselva. Han får noen gram for jobben. Til eget bruk. Tre unge norske jenter stopper under broen. De kjøper to gram.

–Det var tilfeldige kunder, men han har faste også, sier Ali om kameraten som selger.

Åpen scene.

I flere dager har Aftenposten fulgt Uteseksjonen i deres arbeid i Oslos rus-scener. De åpne scenene i byen, der mange kjøper, selger og ruser seg, er blitt flere og større. Helt nye selgere har overtatt markedene.

Ved nedgangene til Grønland T-banestasjon, ved puben Stargate og ungdomsklubben Riverside dominerer selgere med norsk statsborgerskap. De er unge. Tonen er tøffere. Mange går i kokainrus flere dager på rad for å slippe å sove. Aggressiviteten øker. Krangel om kunder, salg og mengde. De selger for det meste hasj, kokain og cannabis.

Selv når det er lørdagsbruktmarked på Vaterland og familier og barn er ute, selges det.

Folkemengden fungerer som dekke for salget. Senere på kvelden er selgerne der fortsatt. Alltid på jobb. Kundene er så mange at det er lett å få solgt det man har. Dag og natt.

Akerselva fra Vaterland opp til Grünerløkka er også dekket opp av selgere. Noen selger til kunder som kommer i bil langs riksveien. Andre går langs elven helt opp til Eventyrbroen og Jacobs Kirke. Akerselva og Vaterland er blant de største åpne rus-scenene i Oslo. Av dem under 25 år som er involvert i narkotikahandelen, har hele åtte av ti minoritetsbakgrunn, ifølge tellinger foretatt av Uteseksjonen. Mellom 50 og 100 selgere oppholder seg her daglig.

En av de eldste rus-scenene i Oslo er gamle Plata, som nå holder til på platået utenfor Oslo S.

Uteseksjonen ser stadig nye ansikter. Både brukere og selgere. Selgerne tilbyr alle som går forbi alt fra hasj til heroin, tabletter og speed. Alle blir spurt. Også barn. Unge ned i 16-årsalderen er en del av miljøet.

I januar i fjor ble 40–50 personer utenfor Oslo S ansett som et høyt tall. Noen måneder senere, i april, meldte Uteseksjonen at tallet var steget til 70–80 personer.

Stjeler.

Uteseksjonens oppsøkere sier de opplever mer vold og aggresjon ved alle de åpne rus-scenene i Oslo. Spenningene knyttes til etnisitet. Veldig mange av selgerne er selv brukere og har en uavklart situasjon i forhold til asyl og oppholdstillatelse.

–Mange har våpen for å true. De som ikke greier å gjøre opp for seg, blir banket opp. Mange selgere utnytter andre selgere i rus og stjeler fra dem, sier Ali.

Men selv om det er mange uoverensstemmelser, samarbeider selgerne slik at kundene vises vei til riktig selger avhengig av hva slags stoff de skal ha.

Unge kjøpere.

På en normal dag kan Mohamed, som er i starten av 20-årene, tjene rundt 6000 kroner på narkosalg. Men pengene gir på ingen måte et luksuriøst liv. Han har på seg en ny kritthvit hettegenser, nye boots og ny caps. Men har han ingen steder å bo. Ingen vanlig jobb. Ingen utdannelse. Ingen familie i Norge, selv om han er norsk statsborger. Han har fengselsstraffer bak seg i en av Europas største hovedsteder. Flere dommer på seg for kidnapping og ran i samme by. Solgte narkotika der i mange år.

Han ville gjerne blitt der, men han ble utvist og sendt tilbake til Norge. Her tjener han penger på det han kanskje kjenner best, narkotika.

–Oslo er mye verre enn andre steder. Her er det mange flere yngre kjøpere. Jeg ser mange unge jenter, helt ned i 16-årsalderen, som kjøper piller daglig av marokkanske selgere som er her på illegalt opphold. Seks–syv tabletter om dagen koster rundt 200 kroner, sier han.

Selgerne jobber døgnet rundt.

Game fishing.

I mange europeiske byer deler de etniske gruppene markedet mellom seg. De har sine faste områder og gatehjørner hvor de selger, og det er klare interne regler for hvem som kan selge hva hvor. Slik er det ikke i Oslo.

–I Oslo er det en evig kamp om kundene over alt. Derfor må man tenke smart, sier Mohamed.

Det handler om å dra kundene til seg. Behandle dem pent. Gi dem litt ekstra for pengene.

–It’s like game fishing, sier Mohamed.

Og ofte blir det bråk.

–Man har jo sin plass, og det blir alltid bråk hvis det kommer en nykommer og forsøker å overta et sted hvor en annen har stått i mange år, sier Mohamed.

Men Ali, som har solgt i mange år i Oslo, ser tydelig hvilken vei det går også her.

–Før var det mest norske selgere. Nå er det ingen. De nye selgerne som er her i Oslo gjør at narkotikasalget kommer til å bli mer delt i ulike områder og mye mer organisert, sier han.

På kafé.

Alle har sin måte å skaffe forsyninger på. Av og til kommer det biler med forsyninger til Vaterland, men Ali sier det er mest vanlig at selgerne henter stoffet på kafeer i nærheten. Det er for eksempel vanlig å kjøpe 50 gram på kafé og selge det videre, mens de som er løpegutter som regel får 25 gram de skal selge i løpet av en dag.

–Og du får tre ganger så mye igjen for det når du selger det videre, sier Ali.

Prisen for 1 gram hasj ligger på 100 kroner i Oslo, på gode dager kan en selger tjene rundt 5000–6000 kroner hvis han står på og får solgt unna alle 50 grammene.

–Men ofte får ikke de som kjøper et helt gram, og ofte er kvaliteten dårlig. Det er veldig mye lureri. Jeg har selv solgt det jeg sier er hasj, men egentlig var det en blanding av snus og hundebæsj. Da sier jeg bare at jeg har dårlig tid fordi politiet kommer. Og så løper jeg, sier Ali og ler, før han legger til:

–Men det er bare når man er avhengig av raske penger. Det er aldri lurt å gjøre seg avhengig av det.

Bråk.

Plutselig hever noen stemmen. Det blir en heftig diskusjon. På arabisk. Det er rundt 60 selgere og brukere utenfor Oslo S denne lørdagskvelden. En av de mest høylytte løper ned trappen fra platået til selve Jernbanetorget foran Østbanehallen. Når de skal slåss, prøver de å unngå å bli fanget opp av overvåkingskameraene. Men den andre blir holdt igjen.

Øyvind Mettenes og Mai Britt Olsen fra Uteseksjonen følger med på avstand. Nå vurderer de å varsle politiet om den mulige slåsskampen. Men flere kommer til og splitter de to som er i ferd med å gå løs på hverandre.

Ingenting å tilby.

Uteseksjonen har 90 patruljer ute i Oslo sentrums gater hver måned. Målgruppen er barn og unge under 25 år, både brukere og selgere.

Hver kveld er de ute i de tre rus-scenene. De ser både etter barn og unge som er i faresonen for å utvikle problemer, barn og unge som trenger kontakt med hjelpeapparatet og de som har kontakt med hjelpeapparatet, men trenger ekstra støtte.

Forsker Sveinung Sandberg ved Universitetet i Bergen har fulgt rusmiljøene i Oslo tett i mange år. Han mener det er viktig å se at det er svært ulike grupper unge menn langs Akerselva.

Tiltakene og strategiene for hjelp må tilpasses de ulike gruppene: Vanlig oppsøkende ungdomsarbeid mot den yngste gruppen som er i ferd med å etablere seg i miljøet. Behandling av rusproblemer og tyngre sosiale problemer for dem som har en lang karrière bak seg i kriminelle miljøer.

Ifølge Sandberg er det viktig at disse tiltakene reflekterer at de unge mennene, i motsetning til en del andre rusmisbrukere, ser på seg selv som barske og langt unna offerrollen.

Den siste gruppen representerer en helt spesiell problemstilling. En stor gruppe av dem som selger og bruker narkotika, er ureturnerbare flyktninger. Det vil si flyktninger som har fått avslag på asylsøknaden, men som ikke kan sendes ut fordi mottakerlandet ikke tar imot dem. De er helt uten rettigheter i Norge.

–Ureturnerbare flyktninger er nødt til å få levevilkår i Norge som gjør at de ikke trenger å drive med kriminalitet. De representerer et politisk problem, og er et stort dilemma, sier Sandberg.

–Vi har ingen ting å tilby dem. De kan ikke jobbe, ikke ta utdanning og har som regel ikke noe sted å bo. Derfor er det veldig vanskelig å hjelpe dem, sier Øyvind Mettenes i Uteseksjonen.

På tomgang.

Ved nedgangen til Grønland T-banestasjon på Vaterland står det en politibil på tomgang. I bilen sitter to politibetjenter.

Selgerne har tatt en pause og forsvunnet, men ikke langt. 100 meter lengre opp langs Akerselva, ved Hausmanns bru, står det tre selgere.

–Her har det definitivt ikke vært noen politiaksjon, sier Mai Britt Olsen i Uteseksjonen mens vi går opp gangveien langs elven.

Abdi har solgt i over ti år i Oslo, men er få ganger blitt tatt for besittelse av stoffer.

–Det er veldig lett å gjemme stoff for politiet. De mangler kunnskaper, og er naive, sier han, og viser på kroppen hvor det kan gjemmes.

–Når de kommer, er det bare å stå stille. Politiet går bare etter de som løper, sier han og smiler.

–De kjører mest rundt for å virke skremmende og vise at de er der, sier Mohamed.

Feil taktikk.

Stjeling. Narkobruk. Vold. Hard kamp om kundene. Stemningen er spent i Oslos åpne rus-scener. Det bekrefter både Uteseksjonen og selgerne.

–Det er grunnen til at jeg vil prate med dere. Oslo kommune, politiet og andre trenger å få et innblikk i hvordan det fungerer og utvikler seg. De forstår ikke og har ikke kunnskaper om hvordan miljøene er. Derfor velger de helt feil strategi og taktikk. Jeg tror utviklingen i salget går i én retning: Det kommer til å bli hardere og mer organiserte og kyniske omsetningsmiljøer som deler byen mellom seg, sier Ali.