Alle har rett til akutt hjelp
Regjeringen innrømmer at det for papirløse er gråsoner mellom akutt legehjelp og ordinær helsebehandling, og at dette må klargjøres.
AV: olga stokke , per kristian aale, aftenpostens korrespondent i brussel , reidun j. samuelsen
Publisert:
Oppdatert:
Statssekretær i Helsedepartementet, Rigmor Aasrud, har ikke opplysninger som tilsier at papirløse er noe stort folkehelseproblem.- Jeg er ikke kjent med at det er mange papirløse som ikke oppsøker helsevesenet, og på den måten er en trussel mot folkehelsen, sier Aasrud som fremholder at det kan bli et problem hvis det skulle bli mange ulovlige innvandrere som ikke tar kontakt med helsevesenet.- Utgangspunktet er at de som oppholder seg i Norge, skal ha lovlig opphold, sier statssekretæren.Hun understreker at alle i Norge - inkluderte illegale innvandrere - har krav på øyeblikkelig helsehjelp. I tillegg sier smittevernloven at alle har rett til behandling hvis de lider av såkalte allmennfarlige sykdommer.- Jeg har ingen tro på at noen nektes akutt hjelp, og vi har aldri fått tilbakemeldinger om det. Likevel finnes det noen gråsoner mellom øyeblikkelig hjelp og det vanlige helsetilbudet. Derfor vil det være nødvendig å gå inn å se på dette for å klargjøre enda bedre, forteller Aasrud.I et intervju med Aftenposten forrige uke uttalte arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen at han var opptatt av at Helsedepartementet forsikrer seg om at alle som har behov for akutt helsehjelp, får det.- Samtidig ville det være kunstig hvis vi legger til rette for langvarige og omfattende pleie- og omsorgstjenester for folk som oppholder seg her ulovlig. De har fått sin sak grundig vurdert, de plikter å forlate landet, og de er uønsket her, mente Hanssen.
Les også
Siste fra seksjon
-
«Slik er det å dø, tenkte jeg. Så våknet jeg.»
Leve. Det eneste som demper kvalmen, er de utrolige historiene om hvordan de overlevde.
27 mai 2012 00:40
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.
NRK-medarbeider truet av aserbajdsjanske myndigheter
Den norsk-iranske komikeren skal ha blitt avkledd og tvunget til å trampe på det iranske flagget mens politimenn filmet ham. Utenriksdepartementet ser alvorlig på saken.

