• Ga jentene husrom

    Nærmere 200 unge jenter gjemte seg unna for å føde sine barn i hemmelighet for adopsjon hos jordmor Nygaard i Norheimsund. Synnøva Aarseth ga flere av jentene husrom mens de ventet. VIDEO: BJØRN ERIK LARSEN

    VIDEO: Aftenposten Video

Alle visste om jentene hos Nygaard

Over hele landet stod jordmødre klare til å hjelpe ulykkelige gravide som skulle adoptere bort barnet sitt. Nærmere 200 dro til jordmor Johanne Marie Nygaard i Norheimsund for å gjemme seg i månedene før fødselen.

De kom til huset hennes i Norheimsund fra alle kanter skriver bt.no. Fra øyene utenfor Bergen, fra Jæren i sør til Troms i nord og Gjøvik i øst. Ulike jenter med felles skjebne: De dro hjemmefra i skam, for å føde i skjul.

 

Johanne Marie Nygaard var distriktsjordmor i Vikøy i Kvam. En søndag i juli 1962 løftet hun vesle Mette Offerdal ut i verden for første gang. En velskapt jente på knappe tre kilo, en halv meter lang.

Moren hadde et laken over hodet under fødselen. Hun visste ikke om det var en gutt eller ei jente.

Rett etter fødselen tok jordmoren Mette med til et rom ved siden av - uten at moren fikk se henne. Mette skulle adopteres bort.

- Hver gang jeg kjører forbi Norheimsund, ser jeg meg rundt og lurer på hvor jeg ble født, seier Mette Offerdal i dag (bildet).

Viktige jordmødrer

Mette Offerdal ble adoptert bort. FOTO: SEAN MELING MURRAY
 

Tusenvis av kvinner gjorde som Mettes mor. Det var stor skam å bli gravid som ugift. For svært mange var den eneste løsningen å reise bort i det øyeblikket magen begynte å vises. Ofte ble de tvunget av egne foreldre eller kjæresten. Ingen skulle vite hva som skjedde.

Rundt om i distriktene i hele Norge stod jordmødre klare til å hjelpe: I Skien, Moss, Oslo, Mysen, Dale, Norheimsund, Øystese. Dette var noen av plassene med tilbud om en trygg havn. Ingen vet hvor stort omfanget av denne virksomheten var.

BT har gjennom kommunelege og helsesøster i Kvam fått tilgang til jordmor Johanne Nygaard sine protokoller. Der går det fram at av nær 1500 fødende i årene 1959 til 1971 var 190 ugifte. Frøken Nygaard har ikke notert hvor mange av de som adopterte bort barnet, men et stort flertall av de ugifte kom fra kommuner langt unna Norheimsund, ifølge protokollene.

 

«Fødende, diskret, hos jordmor på landet. Barn bortadopteres straks. Nå to billige plasser ledig. Bill. mrk «307», «Usjenert».»

Slike annonser stod på trykk i hvert eneste nummer av Alle Kvinners Blad på 1940- og 1950-tallet. Å være jordmor i distriktet var ikke noe å bli rik av. «Jenter» på loftet kunne gi ekstrainntekter, men også en mulighet til å hjelpe. Hvor mange av de 107 distriktsjordmødrene i Hordaland som hjalp til med adopsjon, finnes det ingen oversikt over.

Hun som hjalp

Johanne Marie Nygaard, var på folkemunne bare frøken Nygaard, en av de som hjalp ulykkelige gravide. Opprinnelig fra Strandebarm, ferdig utdannet jordmor i 1924 og anstatt som distriktsjordmor i Vikøy sogn i 1929. De første 20 årene tok hun sykkelen fatt når hun skulle på hjemmebesøk for å ta imot et barn. I 1950 bygde hun sitt eget fødehjem. Der kunne hun òg ta imot svangre kvinner som trengte å gjemme seg.

Frøken Nygaard var kjent for å være myndig. Posisjonen som distriktsjordmor gav henne naturlig autoritet i bygda. Alle visste hvem kvinnen med de tykke, runde brilleglassene og den mørke parykken var. Med eget fødehjem kunne hun ta imot flere fødende og under bedre forhold enn ved hjemmefødsler.

Orket ikke kjenne liv: Den dag i dag er det hvite huset godt synlig i Norheimsund. Da det bel bygd, var det et av de største byggene i bygda.
Et fireetasjers hus på en 700 kvadratmeter stor tomt på Nedre Norheim, som ruva godt i landskapet.

I kjelleren hadde hun utleierom og vaskekjeller, i første etasje privet bosted i tillegg til fødestue og barselrom. I andre etasje leide hun ut to rom. De gravide og ugifte jentene bodde på loftet.

Det var plass til tre jenter samtidig. Selv om de var plasserte der oppe, var de godt synlige, både i huset og på bygda. En av jentene feiret jul sammen med jordmoren.

Som alle andre gravide møtte de til svangerskapskontroller hos lege og helsesøster. Magnhild Haug var helsesøster i Kvam fra 1962 og tok imot mange. Jentene fortalte de samme historiene, om å være presset til å gi bort barnet: En gift mann som la de i stikken, en kjæreste som ikke ville ta ansvar. Noen jenter kom fra finere familier hvor skammen var enda større.

Mange tok ikke inn over seg at de var gravide, ville ikke snakke om det. Svarte at de ikke merket om det var liv i magen.

Bare jenter: Tidligere helsesøster Ragnhild Haug har fått mange telefoner fra folk som ble født i Norheimsund. De er på jakt etter en mor eller far. - Men ikke en eneste gutt har ringt, bare jenter, sier Haug.
 

- De distanserte seg fra alt. De tenkte ikke at  «jeg skal få barn», sier Haug.

Hun har i årene etterpå blitt kontaktet av mange som ønsker å finne ut hvor de ble født. De har lett etter moren, men mange også etter faren. Men bare jenter. Ikke en gutt har tatt kontakt.

- Hun sa ingenting, vi spurte ikke

Liv Solfrid Lid er niesen til frøken Nygaard. Hun husker godt jentene på loftet. Sammen med ektemannen leide hun kjellerleiligheten en stund.

- Vi skjønte jo at de som kom dit var i en sånn situasjon, men det skulle vi ikke snakke om. Hun sa ingenting om det, og vi spurte ikke, forteller hun.

Jentene var der i flere måneder og måtte ha noe å gjøre i ventetiden. De gjorde håndarbeid, vasket klær og bidro til det de kunne. Ofte satt de i stuen til frøken Nygaard med hvert sitt broderi. De kunne hjelpe til med matlagingen, men det var jordmoren selv som hadde hovedansvaret på kjøkkenet.

Som distriktsjordmor hadde Johanne Nygaard en fast årslønn fra fylket. I tillegg fikk hun som alle andre jordmødre betalt pr. fødsel. Midt på 60-tallet var satsen 47 kroner pr. fødte barn. Trolig fikk hun også god betaling for å huse jenter på loftet i flere måneder av gangen.

 

Forfatter Bjørn Steinar Meyer skriver i boken sin «Mødre uten barn» (2006) at en jordmor på Mysen kunne få betalt mellom to og fem tusen kroner for å ordne en adopsjon. For mange på denne tiden tilsvarte dette en halv årslønn.

Ble kalt tantemor

Frøken Nygaard, som også ble kalt tantemor, fikk skussmål som en svært dyktig jordmor. Distriktslege Trygve Nordtveit skrev en rosende omtale i Hordaland Folkeblad i anledning 70-årsdagen hennes i 1966:

«... hun har imponert meg sterkt med sin store faglige innsikt, og med en medisinsk innsikt som er beundringsverdig... Det gleder meg å kunne si at jeg alltid har følt det som en stor styrke å ha frk. Nygård ved min side når dramatikken på fødestuen har antatt høyder som ingen av oss setter pris på.»

Minne: Jentene som bodde hos frøken Nygaard drev blant annet med håndarbeid. Frøken Nygaards niese, Liv Solfrid Lid fikk en duk en av jentene har sydd. FOTO: SEAN MELINGMURRAY.
Selv om det er 40 år siden hun ga seg og nær 30 år siden hun døde, husker mange i Norheimsund frøken Nygaard. Den ugifte, barnløse kvinnen blir skildrer som svært dyktig og som et ordensmenneske med enorm arbeidskapasitet. Men hun var også en person med teft for økonomi. Hun var flink til å utnytte alle ressurser til det fulle: Når et dynetrekk var fillete, ble det sydd om til laken, så stikklaken, deretter bleie og til slutt navlesnor.

Niesa Liv Solfrid Lid minnes tanten som et arbeidsjern, snill og travel.

- Vi hadde det veldig koselig sammen med henne, men hun hadde det travelt og hadde lite hjelp. Vi påpekte at hun slet seg nesten ut, fordi hun var på vakt natt og dag. Det var alltid noen som ringte med en klokke!

Kjøpte senkeapparat

Nøyaktig hvor mye frøken Nygaard tjente på å hjelpe ugifte mødre har ikke vært mulig å finne ut av. Men likningen hennes viser at hun har hatt til dels god økonomi: I 1967, få år før hun gav seg som jordmor, hadde hun en formue på 181.000 kroner. Det tilsvarer 1,5 millioner kroner i dagens verdi.

Hun tjente godt og unnet seg ferieturer. Hun reiste til Syden, og til 60-årsdagen i 1956 var hun på tur til sju av Middelhavslandene, inkludert både Palestina og Egypt, ifølge avisomtalen på fødselsdagen hennes. Det var svært uvanlig på den tiden.

Men hun var òg gavmild. Frøken Nygaard reagerte på at det var kummerlig når kistene skulle senkes i jorden på gravplassen. Derfor kjøpte hun senkeapparat til kommunen.

Før 1954 var det fritt frem for hvem som helst å drive med adopsjonsformidling. Mange jordmødrer plasserte nyfødte barn i adoptivhjem som ikke var kontrollerte. Det var også fødehjem på Østlandet som ikke holdt god nok standard. Styresmaktene prøvde tidlig på 50-tallet å stoppe driften noen steder. Da den nye barnevernsloven kom i 1954, ble privat adopsjonsformidling forbudt. Fryken Nygaard formidlet barn gjennom Bergen sunnhetsråd. Sunnhetsrådet skriver i årsberetningene sine på 1950-tallet at de bidro til å skaffe plass til jenter på landet:

«De mødre, som av en eller annen grunn vil gi barna sine bort til adopsjon, har barneavdelingen til dels fått plassert hos private på landet.»

 

Et par dager gamle ble barna hentet med drosje for å bli midlertidig plasserte på barnehjem i Os eller i Bergen.

Var mange som gråt

- Hun var et funn for oss her i bygda, minnest Synnøva Aarseth (90), tidligere sykepleier i Norheimsund (bildet).

Se intervjuet med Synnøve Aarseth øverst.

Hun husker godt både frøken Nygaard, adopsjonsformidlingene og ikke minst mange av de ulykkelige jentene som kom fra ulike steder på Vestlandet for å gjemme seg. Flere av de bodde hos Aarseth og mannen. De ville gjerne hjelpe kvinnene.

- Det var mange som gråt, ja. Det er jo klart, det!

Aarseth ville ikke ha betaling for oppholdet. Det var nok at jentene gjorde litt husarbeid. Noen av de kunne være der opp mot fem måneder. Aarseth husker spesielt ei jente; hun hadde ikke fortalt moren hvor hun var, heller ikke at hun var med barn.

- Du må snakke med mammaen din, sa jeg til henne, og en dag kom moren. Jeg husker hun kom opp veien til oss, og jenta så moren sin... De satt der nede lenge og pratet. Moren var livredd for at jeg skulle røpe noe. Det var jo en skam uten like, vet du, seier Synnøva Aarseth.

Jentene bodde hos henne helt til de måtte inn til frøken Nygaards fødehjem for å få barnet sitt. Etter det så Aarseth de aldri igjen.

Utover på 1960-tallet var det færre adopsjoner. Skammen over å få barn utenfor ekteskapet var ikke lenger like stor, og ikke minst kom det flere støtteordninger for ugifte mødre. Likevel ble det etablert nye mødrehjem. Distriktsjordmor Aslaug Straume i Øystese opplevde at økonomien var tøff og overlot fødehjemmet sitt til Øystese Sanitetslag i 1966. For å bedre økonomien, bestemte laget seg for å reservere tre rom til kvinner som skulle adoptere bort barna sine, forteller tidligere helsesøster Magnhild Haug. Hun hadde ansvaret for økonomien til mødrehjemmet i Øystese. I toppåret 1971 bodde totalt 22 jenter på der.

Men det varte ikke lenge før behovet forsvant. Først kom Folketrygda, så p-pillene i 1967. Og med abortlova i 1975 fall markedet for mødrehjem bort.

- Alle disse tre tingene kom på en gang. Vi la ned fødehjemmet i 1977, og de to siste årene hadde vi knapt noen der, sier Haug.

Tok i mot 3000 barn

Frøken Nygaard sluttet som distriktsjordmor i 1963. Da hadde hun tatt i mot over 3000 barn siden 1924. Men hun holdt på som privat jordmor i flere år. 76 år gammal hjalp hun det siste barnet til verden. Hun døde i 1986.

Fremdeles er det spor etter henne i Norheimsund. Det digre, hvite huset til frøken Nygaard står fremdeles. I dag er det renovert og seksjonert til leiligheter.

Prest Johnny Roy Knudsen i Vikøy sogn blir med jevne mellomrom kontaktet av folk som er født hos frøken Nygaard. Noen vil gjerne se huset der de ble født, mens andre prøver å finne sine biologiske foreldre. Men ikke bare det. Også mødre som har født hos frøken Nygaard har ringt til presten for å få vite hvor barnet deres er.

- Mødrene har sagt at de adopterte bort barnet rett etter fødselen. Når de kommer opp i årene, angrer de og prøver å finne ut hvor det ble av barna.

Dette er en del av en større serie bt.no har kjørt og er sak 4 av 5. Les mer på bt.no.

BT vil gjerne ha kontakt med mødre som har bodd og født hos frøken Nygaard. Har du, eller kjenner du noen som har? Da vil vi gjerne snakke med deg. Kontakt journalist Ingvild Rugland på ingvild.rugland@bt.no eller 98 29 84 43.

Les også

Siste fra Innenriks