Almlid: Helseministeren er uklar i styringen av Helse-Norge

• Helseministeren er uklar og vinglete i styringen av sykehusene.
• Hennes forgjenger, Bjarne Håkon Hanssen, derimot var en handlekraftig helseminister.
• Almlid skjønner ingenting av Strøm-Erichsens begrunnelse for å vrake styret i Helse Midt-Norge.
• Han advarer sterkt mot sentralstyring av sykehusene fra lukkede rom i Oslo.
• Almlid frykter nå servile styrer i helseforetakene.

Mandag i forrige uke takket den tidligere Sp-nestlederen, statssekretæren (i Jan P. Syses regjering) og direktøren i Innovasjon Norge for seg. 10 år i styret i Helse Midt-Norge – også kalt ”balkanhjørnet” i Helse-Norge – var nok. Men hadde han ikke trukket seg frivillig, hadde han nok fått fyken, han også – slik resten av styret hans fikk.

- Men bare så det er sagt: Statsråden er forpliktet til å sørge for å ha de beste helsestyrene hun kan tenke seg. At hun valgte ”å renske rommet” er hennes privilegium, sier Almlid.

Det han ikke forstår er hennes begrunnelse for å sparke styret i Helse Midt-Norge: Uenighet i styret.

- Det er rett og slett ikke riktig. Vi behandlet flere hundre saker. I kun tre saker har styret delt seg. Og selv da har vi lojalt fulgt flertallets ønsker. Jeg har ofte tenkt at det burde vært større motsetninger i dette styret! For vi har jo vært enige om ”alt” – etter gode diskusjoner.

Dårlig signal

Da helseministeren i forrige uke vraket flere erfarne helsepolitikere fra styrene i alle helseforetakene sa hun at de nye helsestyrene ”hverken skal være formannskap eller fylkesting”, men skulle sette hennes politikk ut i livet. Almlid frykter konsekvensene. Han advarer sterkt mot sentralisering av beslutningsprosessen.

- Jeg er overrasket. I 2006 var det politisk enighet om at helsestyrene skulle ha et flertall av politikere, fordi helse er noe som berører alle og derfor bør styres av folkevalgte med nærhet til de berørte.

- Men statsråden styrer jo uansett?

- Helsestyrene skal følge opp målene som statsråden kommer med i oppdragsdokumenter, men den endelige løsningen, med detaljene, blir mer robust og levedyktig med et sunt og lokalt politisk skjønn. Dette blir enda viktigere fremover når samhandlingsreformen skal på plass.

Frykter servilitet

Almlid håper Strøm-Erichsens uttalelser ikke betyr at man går tilbake til rene fagorienterte styrer.

- Jeg synes statsråden gir et dårlig signal til politikere som tar på seg styreverv. Jeg frykter servilitet.

- Men det ble mye støy da ditt styre foreslo nytt sykehus i Molde, og nedleggelse av føden og akuttkirurgi i Kristiansund?

- Ethvert forslag om sykehusvalg på Møre vil vekke strid. Men når strid oppstår er det uendelig mye bedre at valgene er basert på lokalt skjønn og diskusjon. Det gir langt større legitimitet enn om avgjørelsen er "påtvunget" fra Oslo. Det blir jo ikke slutt på støy rundt lokalisering på Møre om avgjørelsen tas i lukkede rom i Oslo.

Leit

Almlid sier hans styre i Helse Midt-Norge oppfylte alle mål, bortsett fra bygging av nytt sykehus i Molde.

- Vi leverte. Det sa også statsråden. Vi fikk orden på økonomien. Vi sørget for et topp moderne universitetssykehus i St. Olavs Hospital og ny barneavdeling i Ålesund. Hadde ikke Strøm-Erichsen stanset planene, hadde byggingen av nye Molde sykehus vært i gang nå. Akkurat det er litt leit, for da hadde vi levert 100 prosent.

- Men hun delte ikke styrets syn på nytt sykehus i Molde. Da er det vel greit at hun skaffet seg et nytt styre?

- Det er det som er merkelig. Alle i styret – minus én – gikk inn for to sykehus, ett nytt i Molde og bevaring av Kristiansund. Det var helt i tråd med det hennes forgjengere, Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen, samt statsministeren, gikk inn for. Et flertall i styret ville ha en funksjonsfordeling til fordel for Molde. Også det var i tråd med politiske føringer. Vi opptrådte ikke egenrådig. Tvert imot var vi veldig opptatt av å fange opp politiske signaler.

Strøm-Erichsen ønsker ikke å kommentere saken. Statssekretær Robin Kåss bemerker at man ikke har ”kastet” helsestyrer

- Et styre velges for to år av gangen, og statsråden velger de hun mener er best egnet. Det har vært uenighet om sentrale saker. Etter en samlet vurdering har statsråden landet på at hun ville starte med blanke ark.

Vraket Bjarne Håkon Hanssens plan

Kolbjørn Almlid sier det ble fart på sakene da en utålmodig og handlekraftig Bjarne Håkon Hanssen ble helseminister i 2008.

- Nytt sykehus i Molde sto for tur. For å få fart på sakene foreslo Bjarne Håkon at barneavdelingen i Ålesund kom foran Molde i køen. Vi sa at det ville bli vanskelig, bl.a. fordi det kunne føre til et "lite helvete" i Molde. Da sa Bjarne Håkon at hvis vi bygget ny barneavdeling først, med egne midler, kunne vi starte i Molde i 2012. Ok, sa vi, og brukte 300 mill. i Ålesund, penger som var satt av til Molde – mot at vi fikk en håndsrekning fra staten til oppstart i Molde i 2012, sier Almlid.

- Hva skjedde så?

- I 2009 ble Strøm-Erichsen helsestatsråd. Hun gikk bort fra forutsetningene som var lagt av Sylvia Brustad og Bjarne Håkon, men det tok tid før det ble klart uttrykt. Det kom stykkevis og delt. Det var først i desember 2010 vi skjønte det fult og helt, da hun kom med utsagnet om at vi ikke hadde sørget for finansiering, sier Almlid.

Strøm-Erichsen har hele tiden benektet at hun skrotet forgjengernes planer, men vist til at foretaket ikke lyktes med finansieringen.

- Hvordan reagerte du på det?

- Det irriterte meg. Det var forutsatt at vi skulle tilføres midler, fordi vi gikk med Bjarne Håkons forslag om  en ny rekkefølge.

- Må kommuniseres klart

- Men det er vel greit at en statsråd endrer forgjengerens politikk?

- Jo. Men det er viktig at politikkendring blir kommuniseres klart, så vi vet hva vi skal forholde oss til.

- Hvordan da?

- Vi fikk først i februar 2010 signal om at statsråden ønsket det nye sykehuset nærmere Kristiansund. I desember kom utsagnet hennes om at finansiering manglet, og byggestart utsatt.

I februar 2010 gjorde statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) det klart for Almlid at et nytt sykehus måtte ligge nærmere Kristiansund. Da det ble offentlig kjent brøt det nesten ut opptøyer i Molde. Romsdalingene så snuoperasjonen som en vennetjeneste fra Ap til Ap-bastionen Kristiansund,

- Snudde statsråden etter press fra "sine egne" i Kristiansund?

- Det vil ikke jeg kommentere.

Dagens Ap-ordfører i Kristiansund, Per Kr. Øyen, levner ingen tvil. Til lokalradioen sa han i des. 2010 at han brukte sine kontakter i Regjeringen for å stoppe sykehusplanene:

"Noen måtte ta ansvaret, og det ble meg. Jeg har jo ikke kunnet fortelle hva jeg har gjort. (…) Når folk roper høyt, så er politikerne påvirkelige. Mye tyder på at det blir ett sjukehus. Hun har vært tydelig på at hun ønsker det", sa Øyen.

- Lite drahjelp

- Er du like sikker som Øyen på at det statsråden egentlig vil ha er ett sykehus, nær Kristiansund?

- Det vet jeg ikke, sier Almlid.

- Du sier spaden hadde vært satt i jorden i Molde nå, hvis ikke Strøm-Erichsen hadde snudd. Angrer du på at dere godtok Hanssens forslag?

- Nei. Det var naturlig å følge hans forslag, selv om det er beklagelig at kompromisset ikke holdt helt inn. Vi må være åpne for at helsepolitikken endrer seg.

Almlid har også et lite spark til romsdalinger og nordmøringer.

- Det har vært lite drahjelp, for å si det slik. Lokalpolitikerne har latt fogderistriden leve sitt eget liv. Fylkeskommunen har latt som om alt vil fortsette som før, selv om alle vet at det ikke kommer til å skje. En lokalisering tvinge seg frem snart, og den vil skape strid. Jeg vil oppfordre politikere over hele fylket til å vise ansvar. Det vil lette jobben til det nye helsestyret vesentlig, sier Almlid.

Det er ventet avgjørelse om lokalisering på Møre før 2013. Hvis ikke blir det en ny regjering som avgjør. Høyre-leder Erna Solberg har gått langt i å love nytt sykehus i Molde.