Ammepress gir depresjoner


De har begge følt på ammepresset. Fra sykehuset og fra helsestasjonen. De føler at det er én allmenn regel: Du må amme.

-  Det virker som om man skal gjøre det for enhver pris. Får du det ikke til, må du bare prøve hardere.

Hvis du sier du ikke orker mer, så sier de at du ikke skal miste motet, og at det kommer til å ordne seg, sier tobarnsmor Espevoll til Bergens Tidende.

I en ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo har Silje Marie Haga tatt for seg risikofaktorer for utvikling av fødselsdepresjon.

- Mine funn tyder på at vanskeligheter knyttet til amming er en viktig faktor for utvikling av fødselsdepresjon for nybakte mødre, sier stipendiaten.

Studien består av en spørreundersøkelse av 350 mødre samt dybdeintervjuer med 12 førstegangsmødre.

Holdt sofaen

Alle kvinnene som ble intervjuet, utenom én, følte stort ammepress. De følte at de var nødt til å amme for å bli sett på som en god mor.

«Den første måneden var veldig tøff, enkelt og greit. Det faktum at det å amme var så hardt, påvirket alt annet. Siden jeg ikke klarte å amme ordentlig, så ville jeg ikke gå ut og treffe folk. Jeg endte opp med å sitte i sofaen hele dagen, uten å egentlig gjøre noe som helst», svarer en av mødrene i undersøkelsen.

Haga fant ut at ammepresset fører til at mødre som ikke ammer, kan føle seg mislykket, en følelse som igjen gir en større sannsynlighet for å utvikle fødselsdepresjon.

- Hvis du ikke får det til og har det vondt og vanskelig, vil det farge hverdagen din ettersom babyen trenger mye mat de første månedene. I verste fall kan man begynne å assosiere babyen med de vonde følelsene knyttet til amming. Jeg mener amming er en god og fin ting, men jeg tenker at det ikke må gå på bekostning av livskvaliteten til mødre, sier hun.

Espevolls første barn ble født for tidlig. Dette førte blant annet til at det ble vanskelig å amme.

- Jeg ble nok litt fødselsdeprimert i en periode. Jeg følte meg mislykket som ikke fikk det til og stresset veldig.

Jeg følte at man på død og liv måtte amme, og da var det vondt ikke å få det til. Alle skulle mene noe om det, gi tips om hvordan jeg skulle lykkes. Da jeg fikk mitt andre barn, brydde jeg meg ikke i like stor grad, forteller hun.

For venninne Linn Gerhardsen var presset også størst da hun fikk sin førstefødte. Med tvillingene Anders og Mads på syv måneder forteller hun at hun ikke har sjans til å produsere nok melk.

- Se på dem da. De er veldig glad i mat, sier hun, og ler.

For henne er det ikke lenger et nederlag. – Folk er forskjellige, og man må bare respektere at ikke alle ammer, sier hun.

Hvite løgner

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler alle mødre å amme i seks måneder. I Norge får du ammepause dersom du er i arbeid.

- Er ammepresset større i Norge enn i andre land?

- Fordi vi har alle disse løsningene som åpner for at mor kan amme, så øker nok også presset. Vi vet at 99 prosent av alle mødre prøver å amme. Etter seks måneder prøver 80 prosent, sier Haga.

Da kvinnene i undersøkelsen fortalte om ammeproblemene til helsepersonell, følte mange av dem at de ikke ble tatt på alvor,

- Helsepersonell bør være mer tilgjengelig med konkret hjelp, og kvinner må få lavere terskel for å be om hjelp med amming, og insistere på å bli vist riktig ammeteknikk flere ganger, både på sykehus og helsestasjon, sier Silje Marie Haga.