- Alle vil jo det beste for barnet sitt og selvsagt er amming viktig, men her i landet assosieres det å amme med å være en god mor. Dette setter stort press på nybakte mødre, ikke minst fordi svært mange har problemer med ammingen, sier Silje Marie Haga til forskning.no.
Hun har nylig gjennomført en undersøkelse av 350 nybakte mødre til sin doktoravhandling i psykologi om risikofaktorer for å utvikle fødselsdepresjon, og hun fant ut at mange mødre får for lite praktisk hjelp og oppfølging hvis de har ammeproblemer.
- Helsepersonell bør være mer tilgjengelig med konkret hjelp, og mødre må få lavere terskel for å be om hjelp med amming, mener Haga.
Hun understreker at fødselsdepresjon kan ha mange årsaker som virker sammen, og flere av dem som rammes har vært deprimerte tidligere i livet eller under graviditeten.
Forventning og risiko
- Det å ha veldig klare forventninger og stort behov for kontroll, er en risikofaktor. Det er ikke behovet for kontroll som sådan , men det at alle forventninger disse mødrene har på forhånd ikke innfris som kan bidra til depresjon, mens de som har mer løse forventninger takler uventede utfordringer bedre, sier Haga.
Internasjonale studier har tidligere avdekket at tenåringsmødre har økt risiko for fødselsdepresjon, men Hagas undersøkelse viser at eldre førstegangsfødende også er en risikogruppe.
- Denne gruppen er vant til å ha kontroll over livet sitt. De har gjerne tatt lang utdanning og gjort karriere før de får barn. Men babyen kan du ikke kontrollere, du må tvertimot være ekstremt fleksibel. Flere av de eldre mødrene jeg intervjuet sa selv at det bidro til at fallet ble så dypt når ting ikke ble som de planla, forteller forskeren.
Hun vil ikke advare denne gruppen mot å få barn, men mener det er viktig å være oppmerksom på denne sammenhengen og sette inn tiltak mot denne gruppen mødre så de får mer realistiske forventninger til det som venter dem.
Får ikke nok hjelp
- Det er svært viktig for nybakte mødre å møte støtte i omgivelsene, og forståelse for at livet som nybakt mor kan være slitsomt. Aller viktigst er det å vite at man kan få støtte og hjelp om man trenger det, og særlig viktig er støtte fra partneren. Men også helsestasjonen er viktig. Det som overrasket meg mest var hvor lite hjelp mødrene jeg intervjuet opplevde at de fikk der. Kvinnene opplever at de ikke får anerkjennelse for følelsene sine, og helsestasjonen mister muligheten til å fange opp de som er deprimerte ved å bare normalisere negative følelser og si at det er noe som går over, mener forskeren.
Fødelsdepresjon går ikke nødvendigvis så fort over som det er vanlig å tro. Mødrene i Hagas undersøkelse ga svar seks uker etter fødsel og så to ganger til tre og seks måneder etter fødselen, og deres depressive symptomer viste seg relativt stabile gjennom hele denne perioden.
Internasjonale undersøkelser viser at mellom 10 og 15 prosent av mødre rammes av fødselsdepresjon. Flere studier i Norge viser lignende tall.
- Stadig flere oppdages fordi vi har mer screening enn før. Jeg tror likevel det er store mørketall, fordi fødselsdepresjon fortsatt er stigmatisert. Jeg tror også en del nybakte mødre ikke skjønner at de faktisk lider av en depresjon, fordi de forventer at barselperioden skal være tøff, sier Haga.
Kommentarer