Amnestysjefen fikk ikke møte Irans ambassadør

Den iranske ambassade gjorde i går det den kunne for å skjerme seg fra demonstrantene som protesterte mot dødsdommen mot den utviklingshemmede 19-årige Leyla M. 7000 nordmenn har undertegnet et brev som Amnestys generalsekretær Petter Eide skulle overlevere til den iranske ambassadøren. I tillegg har flere tusen sendt SMS-protester.Ambassaden satte så mange betingelser for å oppfylle avtalen om å ta i mot brevet, at Eide til slutt fant det formålsløst å prøve. Først forlangte ambassadøren at de mange fremmøtte pressefolkene måtte fjerne seg før Eide kunne få slippe inn. Deretter måtte Eide gå med på at Amnestys Iran-ekspert Beate Slydal allikevel ikke ble med.

- Maktspill

- Vi gikk med på disse kravene. Men da ambassaden sa at jeg ikke fikk overlevere underskriftene selv, men at de kunne overleveres av norsk politi, ble det for absurd. Politiet skal ikke være bud for Amnesty - det er det mange prinsipielle grunner til, sier Eide til Aftenposten. Underskriftene måtte til slutt sendes ambassaden på faks.Eide kaller oppførselen for et maktspill som ambassaden bare taper på.- De har oppfattet vår protest, men synes saken er så belastende at de ikke vil ha dialog med oss, sier Eide.Allerede før demonstrasjonen startet tidlig i går formiddag hadde ambassaden tatt sine forholdsregler. Plakater informerte om at kontorene var stengt hele dagen grunnet "uforventet aktivitet og forstyrrelser utenfor våre kontorer."Amnestys fredelige aksjon samlet et hundretall demonstranter, en stor del av dem eksil-iranere. Kvinne- og menneskerettsaktivisten Mersedeh Ghaedi har selv sittet åtte år i Irans fengsler.- Det eneste som kan hjelpe i forhold til det islamske regimet, er press og aksjoner, sier hun, og viser til at det er flere kvinner i Irans fengsler som er dømt til døden. Lege og forsker Mahmood Amiry-Moghaddam, som kom til Norge som kvoteflyktning i 1985, understreker også behovet for norsk politisk og økonomisk press overfor Iran.