Likevel snakker aldri fjærfebonde Halvor Olsen om at noen er dum som en gås. Langt ifra. Gjessene er en god vaktstyrke, på gåsevis sladrer de effektivt om inntrengere. De holder dessuten sammen i tykt og tynt, og har du noen gang behandlet en gås dårlig, glemmer den det aldri.

Nei til samlebåndsdød.

På Holte gård i Drangedal blir de behandlet godt. Halvor og Bjørg Olsen ville gjennomføre en filosofi da de kjøpte gården og startet bedriften i 1984. De ville drive med gås spesielt og fjærfe generelt. De ville stå for hele kjeden fra egglegging og klekking til slakting. De ville unngå medisinering i fôret. De ville så langt mulig drive økologisk. De ville ikke la dyrene se frender dø og heller ikke henge dyrene opp levende etter føttene og la dem dø på samlebånd, slik normalt var. Nei, dyrene skulle avlives kjapt og manuelt - på stedet - og ikke etter lang transport til slakteri.I det hele tatt. Holte Gås og And skulle skille seg ut.De begynte med gjess i 1984 og fortsatte med ender fra 1989. I 2000 kom gourmetkyllingene. Samtidig ble gårdsslakteriet innviet. Like etter kom økologisk kylling som eget produkt. Noen hundre frittgående verpehøns kom i tillegg. Og til høsten vil sønnen Magnus begynne med økologiske høner for å kunne levere økoegg.

Direkte levering.

Hver torsdag står Halvor opp midt på natten for å kjøre til Oslo med ferske kyllinger til butikker og restauranter. Han synes det er greit å følge produktene helt frem.Økologisk kylling er imidlertid ikke så enkelt å selge, men det blir et par hundre i uken, og det hjelper at arrangementer som Øyafestivalen satser på økomat. Dit forsvinner mange kyllinger. - Det er særlig yngre folk som er opptatt av at maten skal være økologisk, sier Halvor Olsen.Gjessene kan kalles tilnærmetøkologiske etter som avlsdyrene normalt går ut og inn også hele vinteren. Slaktedyrene produseres for mortensgildet i november, og i noen grad for julen. Gjess trives ikke under tak, fastslår bonden, som var lettet da faren for fugleinfluensa var over og dyrene kunne slippes ut igjen. Man kan ikke drive med innendørsgjess. Det lar seg bare ikke gjøre.

Tørt og godt.

Produktene kan ikke blandes. De forskjellige fugleartene holdes i hver sine bygninger på adskilte arealer. Alle har god plass. Halvor viser oss andefjøset, der de store bingene huser ukesgenerasjoner. En uke gamle er de fremdeles i klekkeriet, to uker løper de rundt ved siden av tre ukers og så videre, inntil de slaktes syv og en halv uke gamle. Her som blant kyllingene strøs det daglig slik at bingene alltid er rene og tørre. Daglig strø gir godt miljø på alle måter, ikke minst holdes sykdom på avstand når dyrene har det tørt og slipper å gå i egen dritt. Halvor Olsen har aldri måttet medisinere i fôret. Sykdom forekommer sjelden.Samtidig holdes bingene varme også i kalde vintere, for under det hele putrer fuglebæsjen. Om sommeren fjernes lass med kompakt møkk/strø som går i komposten og blir den fineste rikeste jord.- Men utegående kyllinger og gjess - tar kanskje reven dem?- Nettingen omkring innhegningen graves ned i bakken. Vi mistet likevel tre gjess og fem kyllinger til rev og grevling i fjor. Det er overkommelig.

Utenfor samvirket.

Holte gård er garantert Prior-fritt, flirer bonden, som ville være uavhengig. Helt problemfritt har det ikke vært opp mot samvirkeorganisasjonene. Olsen beklager at sånne som ham blir sett på som konkurrent og ikke et uttrykk for mangfold. Titt og ofte kunne han hatt bruk for hjelp og støtte.Gården skiller seg fra andre som driver stort. Olsen forklarer at der det er normalt med 23- 25 kyllinger pr. kvadratmeter, har han syv. Og der andre slakter etter 32 døgn på 1000- 1100 gram, venter han til 58- 60 dager og lar dem bli rundt 2 kg. De kunne blitt tyngre, men Olsen kniper på fôringen slik at kyllingene ikke vokser for fort, for det er skadelig, ikke minst for føttene.