Annenhver nye barnehageplass er privat

Det er blitt 46.000 flere barn i barnehager siden de rødgrønne inntok regjeringskontorene i 2005. Rundt halvparten av dem har kommet i private barnehager. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de private barnehagene har stått for en stor del av utbyggingen, etter at SV-leder Kristin Halvorsen satte statsrådsjobben inn på å få full barnehagedekning.

Men selv om Regjeringen beskriver de private som en stor og viktig bidragsyter i målet om full barnehagedekning, regner den med at det nye regelverket med begrensninger som skal hindre høy avkastning, vil ramme de private barnehagene. I høringsnotatet skriver Regjeringen at «bestemmelsene kan redusere interessen for å etablere nye ikke-kommunale barnehager og at kommunene selv må etablere barnehageplasser».

Reagerer

Arild Olsen i Private barnehagers landsforbund (PBL) mener også at det nye forslaget til regelverk vil få konsekvenser på lang sikt, særlig for små barnehager.

- Det er ikke først og fremst utbyttebestemmelsene vi reagerer på, men at forslaget om at staten skal ha tilbake verdiene dersom en privat barnehage selges eller avvikles, sier Olsen.

I sitt høringsnotat skriver Kunnskapsdepartementet at «enkelte barnehageeiere tar ut store verdier fra barnehagedriften». Derfor vil Regjeringen sette et tak på eiernes utbytte av egenkapital, og knytte det til en viss sats. Barnehageeiere som ikke har skutt inn kapital i selskapet, kan ikke ta ut uttak.

De små

Arild Olsen viser til at det er tatt ut det han karakteriserer som relativt lite utbytte fra de private barnehagene de siste årene.

- Totalt dreier det seg om 70-100 millioner kroner i året. De fleste eierne har pløyd verdiene tilbake i barnehagene sine ved å oppgradere dem. Dermed har verdien på hver enkelt barnehage økt, og dette skal altså nå staten ha tilbake dersom eierne skulle selge. Det reagerer vi kraftig på, sier han.

Olsen mener særlig små barnehager vil bli rammet fordi de tar vare på verdiene sine ved ikke å ta ut utbytte.

- Kunne reglene i større grad vært differensiert?

- Regelverket må være likt for alle. Men forslaget er urimelig og urettferdig. Jeg mener at vi har så gode argumenter at vi vil få tilslutning i Regjeringen, sier Olsen.

Grafikken viser antallet barn med barnehageplass i 2005 og 2009.

Dolker

Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre, mener at Regjeringen dolker de private barnehagene i ryggen.

- Etter først å ha invitert dem med i en dugnad for å sikre alle barn et barnehagetilbud, fremmer de nå forslag som innebærer konfiskering av privat eiendom, sier Sanner.

Han mener forslaget vil bidra til nedleggelse av barnehageplasser og ødelegge for offentlig-privat samarbeid om fremtidige velferdsordninger.

- Den rødgrønne regjeringen har hoppet ned i en dogmatisk grøft. For Høyre er det ikke noe mål at mest mulig skal være privat, men at det skal være gode tilbud, og da trenger vi mangfold.

Overdrevet

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) understreker overfor NTB at pengene fra det offentlige, som sammen med foreldrebetalingen står for så å si hele finansieringen av driften av private barnehager, skal komme barna til gode.

- De som har investert i privat barnehage skal få ta ut en rimelig avkastning på det de har investert. Men vi må også sikre at alle de offentlige barnehagemilliardene går til å skape det beste tilbudet vi kan få, sier Halvorsen.

SV-lederen mener reaksjonene mot forslaget er overdrevet, fordi hun mener Regjeringen først og fremst vil «sikre gode rammevilkår for private barnehager og trappe opp støtten».

- De aller fleste driver stort sett nøkternt, men vi har noen enkelteksempler på barnehageeiere som tar ut store utbytter. De kan bidra til å undergrave den brede støtten barnehagepolitikken har i befolkningen, sier hun.