Åpner for å straffe somaliske pirater i Norge

Det kan skje selv om Norge ikke har militær tilstedeværelse i område, heter det i et brev fra førstestatsadvokat Siri S. Frigaard til Forsvarsdepartementet.

I 2009 deltok den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen i EUs Atalanta-operasjon, for å sikre havområdene utenfor Somalia mot kaprere. Oppdraget skapte en debatt om hva som skulle skje dersom somaliske pirater ble tatt til fange. Piratene som den gang ble tatt, ble løslatt etter at utstyret var beslaglagt.

Norge har for tiden ingen militære fartøy eller fly i området, men vil likevel vurdere å ta straffeforfølge pirater i Norge. I brevet til Forsvarsdepartementet heter det:

«Som departementet uttaler vil det, selv om Norge ikke deltar aktivt med militære fartøy i området rundt Somalia, fremdeles kunne være situasjoner hvor Norge enten får en forespørsel om, eller selv anmoder om å straffeforfølge nasjonalt».

- Vi trenger nøyaktig og korrekt informasjon

For å kunne forberede dette effektivt har Forsvarsdepartementet bestemt å opprettholde en operativ gruppe som skal vurdere hvert enkelt tilfelle.

Førstestatsadvokat Siri S. Frigaard sier gruppen ikke har mandat til å fatte beslutninger om norsk straffeforfølgning, men skal  kunne trå sammen på kort varsel for å sikre  informasjonsutveksling og derved gi de rette myndigheter et så godt beslutningsgrunnlag som mulig.  

- Dette er et positivt tiltak for å sikre at dersom  for eksempel et norsk skip blir kapret, får vi hurtig  nøyaktig og korrekt informasjon om hva som er skjedd, og om det skulle berøre Norge. Det er et forsøk på å være i forkant, sier hun til Aftenposten.no.

Det er påtalemyndigheten som skal ta beslutning om pirater  eventuelt skal straffeforfølges i Norge.

- De personene som skal ta beslutningen må ha den informasjonen som skal til. Man ønsker å være forutseende og ikke havne i bakleksen, sier Frigaard.

- Det bør være et ansvar for alle

Piratvirksomheten utenfor kysten av Somalia koster enorme summer hvert år, og så langt har ikke Natos forsøk på å slå tilbake lyktes. Mens vestlige militærfartøyer og spesialstyrker kan vise overlegen ildkraft overfor piratene, er de små piratbåtene vanskelig å oppdage.

I tillegg har det vist seg svært vanskelig å straffeforfølge pirater som blir tatt til fange. Hjemlandet Somalia har ikke hatt en fungerende stat siden 1991. En avtale med nabolandet Kenya om å ta imot  har så langt ikke vist klare resultater.

- Må ta ansvar

Sturla Henriksen, administrerende direktør i Rederiforbundet, mener nå flere land må ta ansvar og bidra til at flere pirater blir straffeforfulgt.

- Piratvirksomheten vedvarer på et svært høyt nivå, og det er uakseptabelt at det ennå er slik at pirater som tas på fersk gjerning blir satt fri uten straffeorforfølging. Norske myndigheters tiltak for å bygge rettslig kapasitet i Somalia og Øst-Afrika må intensiveres. Norge må også stille militære styrkebidrag i kampen mot piratvirksomheten i 2012. Norske rederier skal på sin side fortsette å gjøre alt de kan for å beskytte skip og mannskap mot piratene,  sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Rederiforbundet til Aftenposten.no.

India, Spania, Tyskland, Nederland, USA og Sør-Korea har allerede tatt imot pirater til rettsforfølging. Hovedprioriteten for Norge har vært å rettsforfølge piratene i regionen, og Norge støtter bygging av fengsler i stabile deler av Somalia og i andre land i regionen. I tillegg har Seychellene sagt seg villig til å ta imot fanger.

 Men arbeidet går tregt, og i 2011 sa Kenya opp en avtale med EU om å ta imot fangede pirater for straffeforfølging.