Æreshøvding og prinsessemann

I går var det skogplanting som opptok ham. For få uker siden preget han overskriftene i forbindelse med boken om motstandsmannen Gunnar Sønsteby. Der kom det frem at Sønsteby i 1952 fikk to henvendelser fra kongefamilien om å få slutt på det gryende forholdet mellom Lorentzen og prinsesse Ragnhild. Det sa Sønsteby nei til, og Lorentzen fikk sin prinsesse i 1953. Det var den første borgerlige vielsen i et europeisk kongehus. Samme året dro Lorentzen til Brasil, og over 50 år senere er han storeier i verdens største produsent av cellulose. I tillegg til treforedling driver han stort i shipping.Hans virke i Brasil har vært konfliktfylt. Beskyldninger om forurensede fabrikker, korrupsjon og jord som er lurt fra indianerne har ledsaget hans virksomhet.- Mange nordmenn tror jo jeg er en korrupt industrialist som jager indianerne fra deres jord. Dette er ikke sant og føles svært sårende, sa Lorentzen i et fødselsdagsintervju da han fylte 80 år i fjor.At han er æreshøvding i en av indianerstammene mener han taler for et godt forhold til indianerne.Han ble bråvoksen som 17-åring da Tyskland okkuperte Norge i 1940. Fem år senere hadde han kommandoen over 800 mann som kjempet mot den okkupasjonen. Etter studier i USA, returnerte han til Norge og ble en del av kongefamiliens eskorte. Én av oppgavene var å lære prinsesse Ragnhild å seile. Fortsettelsen er norsk etterkrigshistorie.